De ville bruke kvinnedagen til å markere støtte til ofre for seksuell vold i Israel og Gaza, men opplevde å bli fysisk forhindret fra å gå i toget.
– 8. mars skal være en plattform som markerer likestilling og mangfold. Men det er tydeligvis ikke plass for meninger som ikke passer 100 prosent inn i en svart-hvitt-tankegang, sier Zhira Beck, som er nestleder i Det Mosaiske Trossamfund, til Vårt Land.
En gruppe jødiske demonstranter hadde møtt opp for å markere sin støtte for ofre for seksuell vold i den pågående konflikten, men sier at arrangementets egne vakter gav tydelig beskjed om at de ikke var ønsket der.
– Ytringsfrihet handler ikke om at alle skal være enige, og vår parole om at det ikke er greit å voldta kvinner i en krig, er svært relevant på kvinnedagen. Den var mer relevant enn de fleste andre som sto der, sier Beck.
Presseansvarlig i 8. mars-komiteen Ayat Majbel Saeid sier at det ikke er sant at arrangementets egne vakter ga demonstrantene beskjed om at de var uønsket.
– Det er ikke sant. De fikk beskjed om at de ikke fikk ha de parolene som de hadde, fordi de var i strid med hovedparolene. Demonstrantene opplevdes også som aggressive av flere, hevder Saeid.
8. mars er kapret av palestinalobbyen, voldtatte israelske kvinner uønsket
Lise Huseby var i gruppen av jødiske demonstranter som opplevde å bli forhindret fra å slutte seg til 8. mars-toget.
– Jeg opplevde det som dehumaniserende, skremmende, klaustrofobisk, trist og skuffende. Vi hadde fått lov å delta, men vaktene fortalte oss at vi ikke hadde noe der å gjøre. De lenket seg sammen og forhindret oss fra å bevege oss, og var sinte og ampre, sier hun.
Huseby understreker at gruppen ikke hadde symboler som markerte noen støtte til staten Israel, men bilder av kvinner som har blitt voldtatt og en fane med davidsstjernen med en blodig truse foran en hvit og lyseblå bakgrunn.
– Fargene hvitt og blått har en betydning for jødedommen, som strekker seg lenger tilbake enn flagget, sier Huseby.
Etter sammenstøtene 8. mars sa politiets innsatsleder Tore Barstad til NRK at gruppen som markerte støtte til israelske og jødiske kvinner «ble fysisk hindret av andre deltagere i toget, og de fikk etter hvert beskjed av arrangementskomiteen om at de ikke fikk delta i toget med de parolene som de hadde».
– Det er trist for politiet å se at kvinners rettigheter ikke blir vektlagt, uansett hvem man tilhører, sa Barstad.
Men Saeid og 8. mars-komiteen hevder hardnakket at dette ikke er sant.
Saeid benekter også at de jødiske kvinnene fikk tilrop som kalte dem for horer, mordere og kakerlakker.
– Men det stemmer at noen ropte «ingen sionister i våre gater», avslutter Saeid.
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!