I Norge er vi vant med at barn går i 17. mai-tog med glede, men ikke med at barnetog har en bismak av vrede.
Domkirken ruver i skyggen, mens solen hviler over Stavanger og fuglesangen høres i det fjerne. Plutselig avbrytes roen av taktfaste rop fra en 14 år gammel gutt noen steinkast unna. De voksne skyver barnevogner, noen prydet med palestinske flagg. Andre små håpefulle tusler hånd i hånd med mor og far. Barnetoget starter snart, bare timer før ramadan begynner.
Gutten innleder sin appell med å hilse på både arabisk og dernest norsk. På tre minutter snakker han om «folkemord», «undertrykkelse», «sult» og om «terrorlandet» Israel. Han leser fra det skrevne manuset, tilsynelatende nervøs. På hodet har han en hvit hatt med den svarte Kaba-steinen fra Mekka trykt på pannefronten. Det stopper opp, og han leser setningen på nytt.
Langt over halvparten av de omtrent 100 fremmøtte kommer fra muslimske land vi kjenner fra før: Tyrkia, Iran og Syria, for å nevne noen.
«Vi må ikke glemme ropet til foreldrene som har mistet barna sine», sier han.
I apellen bruker han ord som«kolonistat» og «boikott». En kan undre seg om de fremmøtte barna vet hva en kolonistat er? Vet de hvem som rammes av boikott? Vet barna at det finnes jødiske gisler, også barn som dem, fanget av en terrororganisasjon med navn Hamas inne i Gaza?
Det er neppe sannsynlig at gutten har skrevet appellen sin alene, for han nevner ikke Hamas med et ord.
Hvor mange av barna får vite noe om hva som skjer med gisselet Kfir Biba, som ufrivillig «feiret» ettårsdagen i Hamas-fangenskap? Kfir er en vanlig jødisk gutt som barnetog-barna, i en helt annen sammenheng og kontekst, kunne ha sparket fotball sammen med i en skolegård, eller gått sammen med i et 17. mai-tog.
Hamas’ yngste gissel: Ettårsdagen minnet i FN – Document
Documents journalist observerte ingen paroler blant de fremmøtte som viste støtte til de israelske barna som har blitt holdt som gisler i mer enn fem måneder. Ingen paroler uttrykte noe krav om at gislene umiddelbart må settes fri av Hamas.
Da den internasjonale kvinnedagen ble arrangert i Oslo nylig, ble flere personer som ønsket å vise støtte til voldtatte jødiske kvinner, hindret og mer eller mindre jaget ut av 8. mars-toget av sinte demonstranter fra Palestinakomiteen.
Noen av spørsmålene som videre kan streife tilfeldige forbipasserende er: Har barna kommet til demonstrasjonen frivillig? Hvorfor leker de ikke heller i det fine været? Får de is som belønning for å delta på dette? Får barna som deltar lov til å leke sammen med jødiske, israelske barn på skolen? Hvordan behandler barna jødiske barn?
Toget starter. Det hele minner ved første øyekast som en utflukt for en barnehage, helt til man ser flaggene og hører ropene «Boikott Israel! Fri Palestina!». Da får det noe uhyggelig over seg. De voksne skyver barna foran seg.
Idet barnetoget nærmer seg slutten, ropes det gjennom megafonen gjentatte ganger: «From the river to the sea, Palestine will be free!».
Barn rammes på begge sider av konflikten, og Hamas har hovedansvaret for barna som har blitt drept i Gaza; det gjelder også de israelske gislene som ble drept og de som fremdeles lever. Bidens håp om våpenhvile før ramadan ble det ikke noe av. Hvorfor våpenhvilen uteblir, hvem som brøt den første våpenhvilen, hvem som massakrerte 38 barn på deres egen alder 7. oktober og kidnappet 42 barn samme dag – nei, det får nok ikke barna i Stavanger-toget høre noe om av foreldrene sine.
bsp;
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!
