Etter snart tre år med skyhøy inflasjon og raskt stigende rente må en nokså gjennomsnittlig tobarnsfamilie nå tåle over 177.000 kroner mer i utgifter.

– Alt har blitt dyrere de siste tre årene, og lønningene har ikke holdt tritt med prisene – selv om lønnsveksten i perioden kompenserer noe for prisveksten. Men så kommer de økte rentene oppå det hele, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til NTB

– Det er det som skaper skikkelige utfordringer for husholdningene, sier han.

Før utgifter til strøm, oppvarming og bokostnader er tatt med, har de årlige utgiftene til en norsk familie med to voksne, et skolebarn og et barnehagebarn økt med over 160.000 kroner siden starten av 2021 til begynnelsen av 2024. Det viser beregninger Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) har gjort for NTB.

Utregningen tar utgangspunkt i instituttets referansebudsjett, som viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå.

I fjor falt strømprisene markant tilbake fra det skyhøye nivået året før, men strømstøtten tok og tar fortsatt en vesentlig del av regningen når timeprisene er som høyest på vinterstid. Likevel har bokostnadene økt med over 17.000 kroner fra 2021 til 2023, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dermed må vår tobarnsfamilie, som har én fossilbil i husstanden og samlet 4 millioner kroner i boliglån, håndtere årlige utgifter som er over 177.000 kroner høyere nå enn før prisveksten skjøt i været og sentralbanken satte i gang et rentekjør som savner sidestykke i vår tid.

Når vi justerer for lønnsvekst i perioden – den gjennomsnittlige industriarbeiderlønna har økt med 47.400 kroner, fra 524.500 kroner i 2021 til 571.900 kroner i 2023 – sitter tobarnsfamilien igjen med over 82.000 kroner årlig i økte utgifter.

En vesentlig del av dette er renteutgifter på boliglånet. Her får familiene godskrevet rundt en femdel av renteutgiftene gjennom rentefradraget på skatten.

– Tallene fra Sifo bekrefter hvor krevende den økonomiske situasjonen er for mange helt vanlige husholdninger. To-inntekts familier som i utgangspunktet har sunn økonomi, treffes også hardt av den kraftige kostnadsveksten, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne til NTB.

Tallene fra Sifo bekrefter ifølge Huseierne det organisasjonen har dokumentert gjennom Huseiernes Bokostnadsindeks som Samfunnsøkonomisk analyse utarbeider årlig. Bokostnadene til en norsk gjennomsnittshusholdning er nesten doblet – fra cirka 100.000 kroner i 2017 til rundt 200.000 kroner i år.

– Støre og Vedum tar dessverre feil når de forsøker å gi inntrykk av at det snur nå. 2024 kommer for de fleste til å bli et vanskeligere år enn i fjor. Helårseffekten av fjorårets mange renteøkninger og galopperende kommunale avgifter er viktige årsaker til det, sier Meyer.

Sifos referansebudsjett omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som blant annet møbler og elektronisk utstyr.

Mat og drikke er blitt 24 prosent dyrere i perioden, mens utgiftene til andre husholdningsartikler er blitt 40 prosent dyrere, viser Sifos beregninger.

Men utgifter til betjening av boliglånet stiller i en særklasse hva gjelder utgiftsøkning. I perioden har styringsrenta blir satt opp fra 0 prosent til 4,5 prosent. Låntakere som hadde oppunder 2 prosent rente på lånet sitt første halvår 2021, må i dag regne med å betale rundt 6 prosent i rente.

Boliglånet er nå 50 prosent dyrere. Denne utgiftsposten alene utgjør over 60 prosent av den samlede økningen i Sifos eksempel.

LO har i lengre tid vært den tydeligste kritikeren av sentralbankens rentepolitikk. Sjeføkonom Roger Bjørnstad mener det er feil og fåfengt å sette opp renta for å få bukt med en prisvekst som i hovedsak kommer utenfra, og som derfor er utenfor sentralbankens påvirkning. Han la nylig fram beregninger som han mener beviser at norske boliglånshavere har blitt mye hardere rammet av renteøkningene enn folk i andre europeiske land. Og det til tross for at inflasjonsutviklingen og renteutviklingen har vært nokså lik.

Mens renteøkningene fikk inflasjonen ned 0,9 prosentpoeng, ble husholdningenes realdisponible inntekt redusert med 3,4 prosent.

– LO har vært dypt bekymret for den negative utviklingen i husholdningenes økonomi. Lønnsveksten er knyttet til næringslivets lønnsevne, og det er lite vi kan gjøre for å bøte på den sterke prisveksten som kommer fra utlandet uten å sette arbeidsplasser i Norge i fare, sier Bjørnstad til NTB.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har ved nær sagt enhver anledning understreket at pengepolitikken virker dempende på inflasjonen, og at prisveksten ville ha vært enda høyere om ikke renta var satt som den er gjort de siste tre årene. Da har det også vært en fare for at den ville ha festet seg på et høyt nivå, hvilket hadde gjort det enda vanskeligere å få den ned siden.

Nå er imidlertid toppen trolig nådd. Det vil neppe være behov for flere renteøkninger sånn situasjonen er nå, men til gjengjeld kommer renta sannsynligvis til å bli liggende på dagens nivå et godt stykke ut i andre halvår.

– Det er feil å møte prisveksten med så kraftige renteøkninger som Norges Bank har gjort. Det skaper en dobbel byrde for familiene og legger et unødvendig press på lønnsoppgjørene og folks økonomi, sier Bjørnstad.

Kjøp bøker fra Document!