NHO Byggenæringen frykter at fallende aktivitet i byggenæringen kan føre til at titusenvis av årsverk forsvinner. Men hva som har forårsaket krisen, nevnes ikke.
– Prognosene viser at situasjonen er mye mer alvorlig enn det som har kommet fram tidligere. Vi har sagt tidligere at det verste ligger framfor oss, noe prognosene også tyder på, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.
Ifølge Stavanger Aftenblad viser nye prognoser fra NHO Byggenæringen at produksjonsfallet kan bli 60–80 milliarder kroner fra 2022 til 2025. Det ser ut til at 25 prosent av produksjonen vil forvitre.
Dette kan føre til at 50.000–60.000 årsverk forsvinner.
– Vi er alvorlig bekymret, og dette kan få store konsekvenser. Nå er vi i ferd med å se et stort fall som verken samfunnet eller de som jobber i byggenæringen er tjent med, sier Solli.
Hvis titusenvis av arbeidere forsvinner, blir det også vanskelig å bygge opp kapasiteten i bedre tider. Hvordan det skal bli bedre tider, er vanskelig å forstå, siden årsakene til den økonomiske krisen går videre for fullt.
– Vi ber ikke om subsidier, men at det settes i gang eller framskyndes prosjekter som samfunnet uansett trenger, slik at næringen ikke tappes for kompetanse, sier Solli.
Hun minner om at det tar rundt seks år å bygge opp en god fagarbeider. Dessuten vet vi at polakkene reiser hjem til Polen, så der mister vi en viktig ressurs.
Lønningene er høyere i Norge, men med skyhøye priser og altfor høyt skattenivå har polakkene oppdaget at de har det like godt hjemme, i et land hvor økonomisk vekst ikke er noe man kun kan lese om i historiebøkene.
Solli mener situasjonen minner om bankkrisen på slutten av 1980-tallet. Da forsvant 40.000 årsverk. Men krisen vi opplever i dag, ser ut til å vedvare, ingen politiske partier har noen planer om å redusere skattenivået, begrense immigrasjonen og forandre klimapolitikken.
Solli foreslår noen politiske tiltak, men det ser ut til at også hun er mer interessert i symptomene enn i sykdommen.
– Et tiltak er å øke midlene til boligkvalitetsordningen til Husbanken i revidert nasjonalbudsjett. Det er også et stort behov for å energieffektivisere bygningsmassen, det vil frigjøre kraft til det grønne skiftet og gi folk og bedrifter lavere strømregning, sier hun.
– Vi er også opptatt av at det kan gis rentekompensasjon til kommunene, slik at de kan sette i gang prosjekter som uansett er gryteklare. Nå holder kommunene igjen prosjekter på likt.
Bransjen er i ferd med å miste troen på fremtiden. Kun 12 prosent av NHO Byggenæringens medlemmer opplever dagens markedssituasjon som god, og bare 14 prosent forventer en bedring det neste halve året. Hver tredje bedrift forventer permitteringer neste kvartal.
Dette etter 2023, som er beskrevet som et kriseår for næringen, med et økende antall konkurser som resultat.
En oppgang i januar 2024 skapte litt håp, men det ser ut til at dette blir kortvarig.