Foto: Terje Pedersen / NTB

49 år etter at det VG på den tiden kalte «de nå 9000 muhammedanske fremmedarbeiderne» i Oslo krevde religiøs spesialtilpasning til ramadan i 1975, har hovedstadens politiske ledelse nå begynt å pynte til den måneden da muslimer ikke kan spise mens solen er oppe.

Nå er det jo etterhvert nokså lenge siden Oslo falt til islam. Byen har vært et islamistparadis lenge, og nåde den som der måtte ytre seg kritisk om verdens mest tilbakestående religion i det offentlige rommet.

Det nærmer seg tjue år siden regjeringen Stoltenberg tauet Vebjørn Selbekk inn i regjeringsbygget for i nærvær av femten imamer å be om unnskyldning for å ha republisert Jyllands-Postens karikaturer av Muhammed.

Det er omtrent like lenge siden Siv Jensen sa at Koranen ikke gjelder i Norge. Det var da det, og itte nå. Snikislamiseringen som hun passende snakket om på den tiden, er nå avløst av offisiell underkastelse.

Ikke desto mindre må det gjøre inntrykk på den stakkaren som måtte komme gående langs Roald Amundsens gate på vei inn i borggården på nordsiden av rådhuset denne søndagskvelden. Et IS-flagg fra toppen av Slottet ville nok hatt enda sterkere symbolverdi, men å se Oslo rådhus i halvmånens mørke på Terje Pedersens foto er også et trist syn.

Det provinsielle og åndsforlatte byrådet, som har det allerede underkastede Londonistan som forbilde, vil neppe bli husket for sine velgjerninger mot Oslos befolkning, men snarere for at det også symbolsk markerte at Oslo har falt for islam.

– Det er et viktig symbol på at Oslo står for fellesskap, inkludering og mangfold. Dere er en svært viktig del av det mangfoldet som gjør Oslo til Oslo. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå får på plass ramadanbelysning her ved Rådhuset, sa byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) i sin tale søndag ettermiddag, skriver VG. (NTB)

Man kan ikke være politiker i dag uten å lyve. Realiteten bak byrådslederens ord er fremmedgjøring, ekskludering og enfold.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!