Foto: Gorm Kallestad / NTB
Regjeringen la i dag frem et lovforslag som styrker forbrukeres rett til å betale med kontanter.
Betaling med kort eller via mobiltelefon er blitt stadig mer vanlig. Det er i de fleste tilfeller både praktisk og effektivt for både kunden og salgsstedet.
Ikke minst slipper selger/mottaker å oppbevare kontanter og eventuelt veksle.
Derfor har mange salgssteder faktisk gått til det skritt å nekte kunder å betale kontant. Det må betales med kort eller mobil.
Dette har imidlertid skapt reaksjoner. For det er mange som fortsatt vil ha retten til å betale kontant, av ulike grunner. Hensynet til personvernet er et slikt hensyn.
Nå kommer regjeringen med et lovforslag som nettopp styrker forbrukeres rett til å betale med kontanter.
I en pressemelding skriver regjeringen at kontanter er viktig av hensyn til beredskapen, samtidig som det gir en trygghet for mange som synes det er krevende å benytte digitale betalingsløsninger.
Reglene i finansavtaleloven, slik de er i dag, er uklare når det gjelder i hvilke betalingssituasjoner forbrukeren har rett til å betale med kontanter.
– Gang på gang har vi sett eksempler på at loven blir utfordret; det er derfor et klart behov for å styrke retten til å betale med kontanter. For en del av befolkningen er andre betalingsløsninger enn kontanter en utfordring. For regjeringen er det viktig å skape trygghet for dem som kvier seg for å bruke digitale betalingsløsninger, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
En tydeligere og mer forståelig regel vil innebære en styrking av retten til kontant betaling fordi den vil være enklere å forholde seg til for kunder som ønsker å påberope seg den, for næringsdrivende som skal følge den, og for myndighetene som skal håndheve den.
Kontanter en viktig beredskapsløsning
Det påpekes at kontanter fyller en rolle i beredskapssammenheng. De sikrer at samfunnet opprettholde kjøp og salg av nødvendige varer og tjenester, også i en situasjon der man ikke har tilgang til digitale betalingstjenester.
– Regjeringens oppgave er å sikre samfunnets beredskap. Det å utelukkende basere seg på digitale betalingsløsninger øker sårbarheten i samfunnet, og i gitte situasjoner kan dette bidra til å sette viktige samfunnsfunksjoner ut av spill. Beredskap er en investering for å motvirke sårbarhet og ivareta viktige funksjoner i samfunnet og behov for befolkningen.
Dersom ingen betaler med kontanter og ingen tar imot kontanter, vil kontanter ikke lenger utgjøre noen reell beredskapsløsning dersom krisen først er over oss.
Langvarig strømbrudd, systemsvikt eller digitale angrep mot betalingssystemer og banker kan føre til svikt i de digitale betalingsløsningene.
– Som samfunn trenger vi et alternativ dersom det blir nødvendig, og i dag er kontanter det eneste alternativet som er enkelt tilgjengelig dersom digitale betalingssystemer svikter. I tillegg gjør også bedriftene seg selv sårbare dersom de ikke tar imot kontanter ved en krise, sier Mehl.
Kort om forslaget
Slik beskriver regjeringen sitt nye forslag:
En forbruker vil etter forslaget ha rett til å betale med kontanter i alle salgslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester, forutsatt at selgeren tar imot betaling for varen eller tjenesten i dette lokalet. Tradisjonell varehandel i butikk omfattes av forslaget.
Det samme gjelder tjenester som selges i lokaler som forbrukeren oppsøker, for eksempel kinoer, restauranter, hoteller, treningssentre og lokaler for velværetjenester, hvis det i lokalet på en eller annen måte kan betales for tjenesten.
Tas det i salgslokalet imot betaling for varen eller tjenesten i form av kort eller andre digitale betalingsløsninger, har kunden med andre ord også rett til å betale med kontanter.
Det foreslås likevel unntak for salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til, og en beløpsgrense på 20 000 kroner. Det foreslås forskriftshjemler slik at det kan gis særlige regler for persontransporttjenester.
I lovforslaget foreslås det også en utvidelse av virkeområdet for enkelte av reglene i finansavtaleloven. Utvidelsen innebærer bl.a. at forbudet mot høye kortgebyrer og høye fakturagebyrer vil gjelde for flere tilfeller enn i dag, for eksempel på legekontorer.
Bestill fra Document i dag:
Husk å støtte Document:
