Slik profilerer Gyproc seg selv på Facebook.

Gyproc er en storleverandør av gipsplater til byggebransjen i Norge, og ledelsen har varmt omfavnet klimahysteriet og blitt den første gipsplate­fabrikken som er «klimanøytral» gjennom å kutte bruken av gass og gå over til elektrisitet. Fabrikken har fått 71 millioner av dine skattekroner fra Enova for å lansere produktet «Gyproc Klima», og nå er også dette klima­prosjektet i økonomisk trøbbel.

Så sent som i mai 2023 fikk den «utslipps­frie» gips­fabrikken i Fredrikstad besøk av klima- og miljø­ministeren og byens ordfører. Politikere elsker nemlig å premiere nærings­drivende som jobber for å gjøre deres politiske luftslott virkelige, i stedet for å fokusere på gammeldags nøysomhet, sunn konkurranse, profitt og trygge arbeidsplasser. I en pressemelding mente adm.dir. i Glava­gruppen Andreas Fritzsønn at Gyproc Klima var en game changer, og det fikk han jo rett i – med omvendt fortegn:

Permitteringer et år etter jubelåpning

Enova dekket ikke hele regningen for CO₂-kuttet, og 300 millioner har gått med på omleggingen for å skape et identisk produkt til høyere pris og med en klima-metaverdi ingen bryr seg om. Nå, under et år etter statsbesøket, har Gyproc permittert et helt skift, fremtiden ser ikke lys ut, og direktøren roper varsku i Fredriksstad Blad på vegne av norsk byggebransje:

– 2023 var utfordrende for bransjen og våre fabrikker. Inngangen på 2024 er mye svakere enn samme periode i fjor. Og utsiktene for resten av året tyder på videre fall.

Direktøren sier ikke at å bli «flink bisk» for klima­politikere var feil, han skylder heller på fallet i bolig­byggingen, som jo i stor grad er forårsaket av klima­politikken, som øker energi­prisene dramatisk. Hele bygge­næringen er i krise på grunn av priskrise, covid-krise, rentekrise og strømkrise: Antallet igangsatte boliger er nær halvert, og er på sitt laveste siden lånekrisen i 1992, som var en følge av børskrakket i 1987. Hele nærings­kjeden for bygg og anlegg sliter med inntjening og konkurser – på grunn av politiker­skapte kriser.

Bedriftsledere som blir klima­politikere i stedet for nærings­drivende

Dyrtiden gjør at viljen til å betale for grønn klimapynt har kollapset sammen med viljen til å investere generelt i nye boliger, og for dem som fortsatt bygger, er fokuset nå naturligvis på pris fremfor miljø. Det er bare offentlige bygge­prosjekter som fortsatt er opptatt av grønt fokus. Dette burde imidlertid ledelsen i Gyproc sett komme, siden faren og problemene var tydelige lenge før de bestemte seg for å få subsidier og få minister­besøk. Gyproc har rett og slett utkonkurrert seg selv gjennom ren uforsiktighet.

Ledelsen for Gyproc insisterer på at man ikke ønsker subsidier. I stedet etterlyser de at staten stimulerer til større bolig­bygging, ikke minst gjennom EUs taksonomi, som skal tvinge alle boligeiere til «energi­effektivisering» med etter­isolering for millioner pr. husstand. Eierne av Gyproc er nemlig de samme som eier isolasjons­kjempen Glava. At denne økonomiske klima­bomben fra Brussel vil kjøre norske husstander konkurs, vekker ingen bekymringer. Det vil skape jobber, og det er bedre enn at Gyproc går konkurs på grunn av feil­investeringer.

Stadig flere «klima­satsinger» går nedenom, og Gyproc er et symptom på masse­hysteriet som har rammet norsk næringsliv helt opp til NHO og LO: I stedet for å drive butikk basert på sunn kapitalisme, konkurranse og nøysom drift, som de siste 100 årene, glemmer næringslivs­ledere alt de har lært på BI. De kort­slutter på klima­hysteri og blir politikernes forlengede arm for gjennom­føring av luftslottet «grønt skifte» – gjerne i bytte for 30 sølvpenger i kortsiktige subsidier. Hele den tyske bilindustrien har gått i samme felle.

Om et par tiår er forhåpentligvis dette kollektive masse­hysteriet historie, og en ny generasjon vil le og si «hva tenkte dere på?» – hvis det er noen penger igjen, da.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.