«Democrats are acting as dictators in the name of democracy.»

Dette sier Tulsi Gabbard, mangeårig medlem av Kongressen for Demokratene, nå uavhengig kandidat.

I dette korte intervjuet på Fox News påpeker hun det som er synlig for alle som vil se, men som norske medier ikke forteller oss. Demokratene er så redde for at det amerikanske folket fritt skal få velge sin president i november, at de har politisert statens organer for å sikre et «proper outcome of the election», som det het etter opptellingen i 2020.

Rett før valget i 2020 brukte Demokratene CIA og FBI til å dysse ned skandalen med Hunter Bidens laptop. Denne inneholdt som kjent bekreftelser på Joe Bidens omfattende korrupsjon fra hans tid som visepresident. Skandalen ble midlertidig avverget da nåværende utenriksminister Antony Blinken og tidligere CIA-toppsjef Michael Morell fikk 51 etterretningstopper til å signere et felles «Public Statement on the Hunter Biden Emails». I dette damage-control-brevet hevdet de, mot bedre vitende, at laptop-historien var russisk desinformasjon. I fjorårets høringer i Kongressen bekreftet Morell at dette ble gjort for å hjelpe Biden å vinne valget. FBI, som hadde sittet på laptopen i nesten ett år da damage-control-brevet ble publisert, løftet ikke en finger, selv om de visste at innholdet var løgnaktig og at brevet kun var skrevet for å skjerme velgerne mot kunnskap om Bidens omfattende inntekter fra korrupsjon.

To uker senere gikk amerikanerne til valgurnene i den tro at Joe Biden var hel ved, mens Donald Trump var en løgner som hadde prøvd seg med en drittpakke mot the Bidens.  Sannheten var stikk motsatt, men det sørget Demokratene og deres venner i CIA og FBI for at velgerne ikke fikk vite.

Nå nærmer det seg et nytt presidentvalg, og denne gangen bruker Demokratene domstolene i forsøket på å holde den fremste opponenten unna. I takt med den økte oppslutningen om Donald Trump, intensiveres også omfanget og innholdet i rettsprosessene mot ham. En opptelling fra et par måneder tilbake viste at Trump angivelig risikerer 700 år i fengsel iht. foreliggende tiltaler hvis han dømmes på dem alle.  Er det noen som tror han ville vært tiltalt i disse sakene hvis han ikke var den sannsynlige vinneren av høstens presidentvalg?

Nå i februar ble Trump og hans to eldste sønner fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i New York for hhv. tre og to år fremover. Videre ble hans selskaper, i den samme sivilrettslig anlagte saken, dømt til å betale kr. 3,7 milliarder til staten New York, og hele kr. 4,5 milliarder straks han anket.

Forgåelsen som begrunner disse vanvittige sanksjonene, er at Trumps selskaper tilsynelatende har angitt høyere verdiestimater på sine eiendommer og utbyggingsprosjekter når de har søkt om finansiering enn det markedet senere har vist seg villig å betale. Lånene er betjent uten mislighold. Ingen har tapt penger, men dommeren mente at selskapene ikke ville fått like gode rentebetingelser hvis Trump-selskapenes egne verdiestimater var satt lavere. Bankene, som var de presumptive «ofrene» i saken, var ikke enige, og sa i retten at de ikke følte seg lurt, at de uansett gjør sine egne verdiestimater, og at de veldig gjerne ville beholde Trumps selskaper som lånekunder også i fremtiden.

Saken ble anlagt av statsadvokat Letitia James i New York. Før hun ble tilsatt, proklamerte hun i 2018 at hun ville bruke statsadvokatembetet til å «ta Trump», som hun for øvrig beskrev som en «illegitim president», men uten å kunne opplyse hva som tilsa at han skulle få rettsvesenet på nakken. Hun måtte derfor finne på noe, og denne kuriøse saken var det hun kom opp med.

I amerikanske medier har flere jus-professorer påpekt at dommen er helt absurd. Mangeårig jus-professor ved Harvard, Alan Dershowitz (selv demokrat), har beskrevet dommen som opprørende (outrageous).

Like interessant er rekken av næringslivsledere som er intervjuet på amerikansk TV de siste ukene og som advarer mot konsekvensene av dommen, både for andre investorer og for staten New York. Dommen setter jo en standard som nødvendigvis rammer alle de som har gjort eller i fremtiden gjør det samme som Trump. Videre vil dommen skremme vekk investorer, da de ikke kan ta sjansen på å havne i unåde i Demokratene-styrte New York, med påfølgende kreativ rettsforfølgelse og tilhørende risiko for økonomisk ruin.

Ja, for nå vil vi vel se et rush av tilsvarende saker i New York, der utbyggere med (for) høye verdiestimater i sine byggelånssøknader, blir ilagt gigant-bøter og fratatt sin næringsvirksomhet?

Nei; det vil vi ikke, forsikrer New Yorks guvernør Kathy Hochul fra Demokratene. – Det er «Trump and his behaviour» vi er ute etter; andre investorer oppfører seg ikke som ham, så de har ikke noe å frykte.

Så vet vi det. Guvernøren sier det rett ut. Formålet med rettergangen var ikke å innføre en ny praksis der man går etter feilaktige verdiestimater i eiendoms- og byggebransjen generelt. Nei, formålet var å ramme én eneste person, nemlig den sittende presidentens utfordrer – det er altså en politisk motivert rettergang.

I en annen sak i New York i januar i år ble Donald Trump dømt til å betale E. Jean Carroll totalt USD 88,3 millioner (kr. 935 millioner) i en sivilrettslig erstatningssak. Carroll påsto seg voldtatt av Trump inne på prøverommet i den fasjonable klesbutikken Bergdorf Goodman en gang for ca. 28-30 år siden. Hun hadde ingen verifiserbare opplysninger som knyttet Trump til den påståtte ugjerningen, men retten la likevel til grunn at han hadde forulempet henne seksuelt (dog ikke voldtatt henne). Opprinnelig ble Trump dømt til å betale «bare» USD 5 millioner, men da han i ettertid hårdnakket hevdet sin uskyld og påsto at Carroll løy, ble erstatningssummen i denne saken, som altså utelukkende støttet seg på Carrolls egne påstander og intet annet, i en ny dom økt til svimlende kr. 935 millioner.

(I ettertid har tidligere ansatte på Bergdorf Goodman hevdet at Carrolls påstander mangler troverdighet. Hvis en celebritet som Trump hadde dukket opp i denne butikken midt på 1990-tallet, ville han ikke kunnet gå et skritt alene, men hatt «at least one or two personal shoppers glued to him all the time».)

Ta gjerne en titt på den mildt sagt forvirrede E. Jean Carroll i videoen til Candace Owens. Innledningsvis hevder Carroll med stor påståelighet at «voldtekt er sexy», mens CNNs Anderson Cooper intenst prøver å avslutte intervjuet med henne. Mot slutten av videoen blir Carroll i et talkshow spurt om hun vil bruke noen av de 935 millionene på kvinners rettigheter. – Nei, det er ikke interessant for henne. I ekstatisk fjolleri opplyser hun i stedet at hun vil bruke pengene på å gå bananas på shopping og kjøpe mange nye sko. Et mindre troverdig voldtektsoffer skal du lete lenge etter.

Mon tro om andre enn Trump ville blitt dømt til å betale kr. 935 millioner i erstatning på samme grunnlag?

Hadde Demokratene noe med dette søksmålet å gjøre? Nei, ikke direkte, men Carrolls søksmål ble betalt av en av Demokratenes store bidragsytere; og du verden så beleilig det var at en domstol i «deres» delstat loppet Trump for ytterligere en milliard kroner ved inngangen til valgkampen.

En tredje rettssak er straffesaken mot Trump i Fulton County i Georgia. Denne var nokså mye omtalt i norske medier, men bare frem til rollene i saken ble snudd helt om for et par uker siden. Da måtte nemlig statsadvokaten selv, Fani Willis, innta vitneboksen og forklare sine egne habilitetsmessige og etiske overtramp, inkludert bruken av sin nye kjæreste som høyt betalt og betrodd spesialetterforsker i saken. Slik det ser ut nå blir saken utsatt, og Fani Willis blir sannsynligvis erstattet med en annen aktor. Anklagene mot Trump er alvorlige, men norske media har knapt dekket saken etter at det kom frem at aktoratet hadde flere svin på skogen. Derfor er det nok de færreste av oss som har fått med seg at deler av aktoratets saksforberedelse skjedde i Det Hvite Hus, i samarbeid med Joe Bidens advokater. I denne videoen diskuterer et juridisk panel disse spektakulære (og dokumenterte) opplysningene fra ca. 6 minutter og utover.

For hvert søksmål mot Trump styrkes hans popularitet, og det er merkelig at Demokratene ikke ser dette.  Pågripelsen av Trump for en tid tilbake, med offentlig publisert mugshot (som Demokratene sikkert trodde ville ramme ham), virker på samme måte.  Folk skjønner at dette er politisk motiverte prosesser, og slik vil de ikke ha det.

Hillary Clinton var i sin tid strategisk klønete da hun rett før valget i 2016 påsto at Trumps velgere var en gjeng tapere («a basket of deplorables»).  Det er ikke smart å stemple velgerne som tapere, men det gjorde hun, og tapte valget.  Åtte år er gått og nå har Demokratene gått et skritt videre.  De som styrer Biden stempler nå Trump-tilhengere som en trussel mot demokratiet.  Kortversjonen er altså at «du må stemme på meg, ellers er du en trussel mot demokratiet».  Det er merkelig at ikke flere ser hvordan Demokratene gang på gang projiserer sine egne shortcomings over på motstanderen.

Tulsi Gabbard sier noe av det samme om Demokratene i ovennevnte video: «The irony is they are doing exactly what they are warning the American people that Trump will do if he is elected again.”

Hva vil skje frem mot november 2024?  Hvilke ytterligere grep vil det sittende regime ta for å beholde makten? Det er ikke godt å si. Så langt har Trumps motstandere bl.a.:

• plassert en rekke drittpakker mot ham og fått media til å kjøre disse over flere år (påstander om Russia collusion, russiske prostituerte, mv.),
• kjørt to riksrettssaker mot ham,
• politisert Justisdepartementet, CIA og FBI og brukt disse organene aktivt mot ham,
• raidet og ransaket hjemmet hans,
• tilskyndet en rekke rettssaker mot ham,
• tatt fra ham alle pengene (i en politisk motivert rettsprosess) og beslaglagt hele næringsvirksomheten hans i New York for de neste tre årene,
• foretatt strafferettslig pågripelse av ham,
• fratatt ham muligheten til å stille til valg i Colorado (i en dom opphevet av Høyesterett nylig),
• styrt informasjonsstrømmen på nettet i samarbeid med Google og Facebook, slik at negative oppslag om ham løftes frem, mens positive oppslag kamufleres,
• overstyrt Twitter og fått Trump kastet ut av det som var hans foretrukne kommunikasjonskanal til hans 80 millioner følgere (inntil Musk kjøpte selskapet og sa at han vil publisere hver eneste fremtidige forespørsel eller instruksjon fra myndighetene om at Twitter / X skal brukes partipolitisk).

Samtidig er det Trump som beskyldes for å polarisere frontene i amerikansk politikk …

Ut fra det ovenstående er det vanskelig å se at Trump er en større trussel mot demokratiet enn dagens regime, men det er det ingen norske hovedstrømsmedier som problematiserer.

En annen refleksjon er at når en hel industri har jobbet på fulltid i årevis med å finne noe å «ta» Trump på, uten å lykkes i nevneverdig grad; da er han kanskje ikke den store skurken media vil ha oss til å tro? Selv ikke de lenge omtalte skattemeldingene hans viste noe irregulært da de ble fremlagt.

Det er påfallende at ikke flere reagerer på medias ubalanserte dekning av Donald Trump og det som nå skjer i amerikansk politikk. Tenk om det var Donald Trump som hadde brukt CIA og FBI partipolitisk i de fire årene han var president, og som hadde brukt domstolene til å gå etter Hillary Clinton eller Joe Biden. Mediene ville gått helt i fistel over maktmisbruket. Burde ikke mediene da ha såpass integritet at de er i stand til å påpeke maktmisbruk og undergraving av demokratiet, uavhengig av hvem maktmisbruket rettet seg mot?

Nei, de fleste mediene (i alle fall de norske) har ikke lenger den integriteten eller prinsippfastheten. De har sluttet å granske makten på vegne av folket, og har i stedet, på vegne av den politiske eliten, påtatt seg jobben med å oppdra folket til å ha de «riktige» meningene.

Trump utgjør en trussel mot denne alliansen. Han er selvstendig tenkende, og i posisjon til å frata mediene deres definisjonsmakt enten temaet er globalisering, klima, skatt & næringspolitikk, energipolitikk, kriminalitet, islam, innvandring eller normoppløsningen knyttet til radikal kjønnsteori.

Og fordi han er en trussel må han demoniseres. Derfor ser vi fortsatt, etter åtte år, fordummende oppslag om at «Trump lukter rumpe». Når dette er det hovedstrømsmedia serverer sine lesere, blir også opplysningsnivået deretter hos dem som ikke henter kunnskapen sin fra mer seriøse kilder.

Hvorfor har ikke NRK en mer balansert dekning av amerikansk politikk? Hvorfor dekket ikke NRK noen av høstens høringer i tre ulike komitéer i Kongressen der Biden-familiens korrupsjon ble avdekket, utbrodert og dokumentert?

Svaret er ganske enkelt at NRKs øverste ledelse, med støtte fra Kringkastingsrådet, allerede i 2016 gjorde det klart at de ikke vil rapportere nøytralt og etterrettelig om Donald Trump.  Ta en titt på daværende leder av Kringkastingsrådet Per Edgar Kokkvold og daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i pompøs utfoldelse i noe som neppe kan kalles deres «finest hour».

Det merkelige er at selv om NRK åpent har proklamert at kanalen ikke er en etterrettelig kilde til amerikansk politikk, er det flust av folk som har tillit til det de hører og ser på den samme kanalen.

Det har skjedd mye galt på Demokratens vakt de siste årene. Narkotika flommer inn i USA. Grensen mot Mexico står på vidt gap. Hele 250 000 ulovlige grensepasseringer skjer hver eneste måned, og mer enn 7 millioner personer har tatt seg ulovlig inn i USA i perioden Joe Biden har vært president. Uten lovlig opphold har de heller ikke arbeidstillatelse, og de har svært begrenset tilgang til sosial støtte.

Kriminaliteten øker derfor kraftig i USA, og særlig i de store byene der Demokratene styrer. Alle normalt utrustede mennesker skjønner at «defund the police» var en dårlig idé, men det kan ikke Demokratene åpent erkjenne, for da innrømmer de jo samtidig at Trump hadde rett. I stedet velger de å la samfunnet gå i retning av oppløsning. De blå statene topper da også listen over stater med mest fraflytting. Hele 1 million mennesker har de siste årene flyttet vekk fra New York, New Jersey og Connecticut alene.

Samtidig institusjonaliseres woke-galskapen fra øverste hold i Bidens regjering. I en verden med større risiko for storkrig enn de foregående 60 årene, påviste document.no for noen dager siden hvordan utenriksminister Blinken er opptatt av at vi må bytte ut begreper som «mine damer og herrer», «mor/far», «sønn/datter» og «ektemann/kone» med kjønnsnøytrale ord, slik at ingen blir støtt.

Justisdepartementet i USA publiserte nylig rapporten fra deres Robert Hur som opplyste at Joe Biden ikke lenger vet hvilken dag det er, og at han i løpet av fem timers samtaler over to dager ikke var i stand til å huske hvilke år han var visepresident. Konklusjonen var at Biden er for kognitivt svekket til å kunne bli stilt for retten.

Like fullt vil mediene fortsatt ha oss til å tro at det er Joe Biden som styrer USA. Vi andre, inkludert Bidens eget justisdepartement, ser en gammel mann som ikke lenger er i stand til å lese det andre har skrevet på teleprompteren hans, og som deretter, gjentatte ganger, ikke finner veien ned fra talerstolen. Hvis mediene er så opptatt av å ivareta demokratiet, burde de ikke da vise større interesse for hvem som egentlig styrer USA i presidentens mentale fravær?

Hadde media rapportert mer balansert og etterrettelig om en del av det ovenstående, ville langt flere forstått hvorfor amerikanske velgere ønsker en motvekt til all korrupsjonen, maktmisbruket og woke-hysteriet; og da ville man også lettere forstått hvorfor den ubehøvlede mannen med hentesveisen er mer populær enn noen gang.

Når de unnlater å rapportere om alle disse forholdene, svikter de sitt samfunnsoppdrag, og de bidrar til å skape den polariseringen de holder Trump ansvarlig for.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!