En av døtrene mine spurte her en morgen hvem jeg tror vinner det amerikanske presidentvalget den 5. november. «Biden», svarte jeg. «Men holder du ikke fortsatt med Trump?» spurte hun. Jo, sa jeg, men Republikanerne er så amatørmessige at selv en lallende olding kan slå dem.

Faktisk er det Bidens åpenlyse senilitet som gjør ham så attraktiv for USAs egentlige regjering – den regjeringen som aldri er på valg, og som velgerne ikke kan avskjedige. Man har begynt å kalle denne regjeringen for «den administrative staten». Andre kaller det nye systemet for «nyføydalisme». I Europa kaller vi det EU.

Biden er den ideelle frontfiguren for storkapitalen, burykratene, det militær-industrielle komplekset og de dominerende high tech-selskapene. Det gode ved ham er at han gjør bakmennene hans gir ham beskjed om. Biden har tydeligvis ingen anelse om hva som foregår, men det kan noen fortelle ham, og de kan også beordre ham til å gjøre som de vil.

Man skal derfor ikke la seg blende av Donald Trumps overveldende seier ved «Super Tuesday», hvor han fikk flertal i samtlige Republikanske primærvalg unntatt Vermont, som Nikki Haley vant med et knepent flertall. Trump har nå 995 delegater til det Republikanske partiets valgmøte mot Nikki Haleys 89. Der skal 1215 til for å sikre seg nominasjonen som Republikanernes presidentkandidat, og dem skal Trump nok skaffe seg.

Under seierstalen forleden natt sa Trump at 5. november blir «den viktigste dagen i vårt lands historie». Og det har han rett i. Det blir nemlig dagen da USA og dermed Vesten legges i graven og erstattes av et uavsettelig oligarki.

Men heller ikke oligarkier varer evig. Det viste Søren Pape rent symbolsk da han fikk hjerneblødning mens han stod og skjelte ut Trump.

Tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen har nettopp oppfordret alle til å ta det rolig i stedet for å hisse seg opp over Trump. Det forekommer å være et sunt legefaglig råd.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!