To ting skjedde på samme dag: EUs energikommissær Kadri Simson var i Oslo og ga regjeringen nærmest et ultimatum: Få vedtatt Acers fjerde trinn, ellers ..! Samtidig skal Debatten med Fredrik Solvang diskutere bonusfesten i Statkraft.

Debatten kommer aldri i mål, fordi man bare sneier innom det som er problemets kjerne: Stortinget har gitt Statkraft i oppdrag å tjene mest mulig penger. Det forklarer utenlandskablene og tradingen med kraft som genererer store overskudd og dermed bonusfest på 900 millioner til 150 tradere i Tyskland.

Statkrafts sjef Christian Rynning-Tønnesen viste til invasjonen av Ukraina og de høye prisene på gass. Fortjenesten ble tyve ganger høyere enn anslagene.

Men dette viste bare mulighetene i markedet. Profitten lå innbakt i strukturen. Så kommer man i ettertid og vil dandere, så ikke profitten er for grell. Men det skjer ikke noe med selve systemet.

Statkraft er unntatt fra den innsynsrett som ellers gjelder for statlige foretak. Noen var forutseende.

Det var de samme menneskene som bestemte at den norske stat og det norske Storting kan opptre som en oligark. Som en hvilken som helst oligark, russisk eller amerikansk. Det er ingen forskjell, de oppfører seg på samme måte.

Disse menneskene tenker stort. De er beruset av tallene. Det er samme tenkning bak importen av fremmede til Europa. Det sprenger velferdssystemet, som de innfødte finansierer, samtidig som det presser lønningene ned.

Løgn er blitt en essensiell del av dette skuespillet.

Norske medier fortsetter å si at økonomien går godt under Biden, at sysselsetting og lønninger har steget, til tross for at tallene sier det motsatte:

Reallønnen har falt med 2,5 prosent.

En vanlig amerikaner har fått utgiftene økt med 10.000 dollar.

Det hører vi ikke noe om av Tove Bjørgaas og Anders Tvegård.

Hvorfor ikke? For da ville de bli nødt til å innrømme at folk hadde det mye bedre under Trump.

I stedet gjentar Tvegård Bidens vrøvl om at amerikanerne frykter at kaoset under Trumps første periode vender tilbake.

Det er under Biden USA er blitt kaotisk.

Hvorfor har mediene gått over til å bli løgnere?

Fordi den herskende eliten har for mye å skjule.

De har konstruert et system der profitt er driveren. Nasjonale grenser er hindere som må overvinnes. Til å gire opp profitten ansetter de smarte tradere og lønner dem fyrstelig.

Men slik har de store hedgefondene på New York-børsen holdt på i flere år.

Hørt om Ole Andreas Halvorsen, som tjener noen hundre millioner i året på å lede verdens tredje mest rentable hedgefond?

Men når gikk den norske stat over til å agere som et amerikansk hedgefond?

For det er dét den norske staten gjør.

Men det hindrer ikke staten i å ville være hypermoralsk.

Det norske oljefondet har et eget etikkråd til å evaluere hvilke selskap det er akseptabelt å investere i. Grønne kriterier veier tungt. Våpen er fy-fy, men ikke hvis det er våpen til Ukraina. Da er til og med klasevåpen ok.

I dag kom Israel for alvor på agendaen. Barth Eide vil skvise Israel til å trekke seg ut av Vestbredden. Det er det samme som å legge premissene for et nytt 7. oktober. Israel vil derfor aldri gå med på det.

Barth Eide er en politiker som leter etter et kall og en oppgave. Han sier at Gaza er helvete på jord. Det gir ham mandatet til å refse Israel, nå med sanksjoner.

Det har ikke mye med moral å gjøre. Barth Eide er på parti med Hamas, Hizbollah og Iran.

Det er han ikke alene om. Obama og Biden har støttet Iran og gjort det mulig for presteregimet å tjene hundrevis av milliarder. USA betaler også for den libanesiske hæren.

USA har, i likhet med Norge, forfulgt storpolitiske drømmer på tvers av hva som er realpolitisk mulig. Det utløser ukontrollerbare krefter.

Men Barth Eide vil aldri forstå at han er en del av problemet – like lite som Biden.

Valget av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet markerer et skille. Her ble Norge viklet inn i et spill det norske folk ikke aner noe om, og som norske journalister ikke vil grave i. Med 16.000 milliarder på bok er Tangen en viktigere aktør enn Barth Eide.

Christian Rynning-Tønnesen er en del av dette kyniske systemet. Han gjør bare det han får beskjed om.

Hans oppdragsgiver er Stortinget og regjeringen, som later som om de er ansvarlige og står til ansvar for folket og følger de normer folk forventer at de skal følge.

Men de gjør ikke det. De har for lengst vinket farvel til anstendighet og moral. Det er bare to ting som teller: penger og makt.

Derfor får du inn personer som Tangen, Kjerstin Braathen og Hilde Tonne. De er en ny type ledere i norsk sammenheng.

Nordmenn har ikke tradisjon for å være imperiebyggere og dominante. De mangler den medfødte selvfølgelige arrogansen og sparker heller nedover. Pengene klinger i statskassen, men sjelene deres flyr ikke ut av skjærsilden.

Disse menneskene er fascinert av spillet i Brussel og Washington. Brussel dikterer økonomien, noe som innebærer at nordmenn blir flådd og staten håver inn på alle bauger og kanter: for strøm og olje og gass.

Man kjøper seg avlat ved å elektrifisere sokkelen. Det fører til strømunderskudd i Finnmark. Men hva så?

Fosen-striden ble endelig bilagt, og Støre kan si kledelige ord: Dette må staten lære av.

Det er ren svada. Hvis staten har lært noe, så er det å være arrogant og steil. Den står over Høyesterett.

Vi har fått et helt nytt maktsystem i dette landet.

Nye herrer. De later som om de er norske. I virkeligheten har de trukket opp stigen etter seg og innretter seg på signaler utenfra, fra hovedsteder og børser.

De har forlatt «Norge» for lenge siden.

Rynning-Tønnesen ville bare si så mye, og så var det slutt.

Kadri Simson kom for å sjekke om vi var i rute. Nå skal det gires opp til et nytt nivå, med kabler som kan utligne den ujevne kraften fra vindmøllene.

Samtidig har USA fått adgang til 12 baser på norsk jord.

Vi er ikke lenger herrer i eget hus.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!