Iranske myndigheter har i lengre tid ført en massiv kampanje for å håndheve påbudet om kvinnelig hodeplagg. Kvinner overvåkes, opplyser Amnesty International.

To dager før den internasjonale kvinnedagen 8. mars slo Amnesty International alarm om situasjonen for iranske kvinner. Ifølge menneskerettsorganisasjonen har myndighetene siden april i fjor ført en storstilt kampanje for å håndheve landets sterkt undertrykkende lover om at kvinner må bære hodeplagg.

I januar i år vakte det stor oppmerksomhet da den 34 år gamle kurdisk-iranske aktivisten Roya Heshmati fikk en straff på 74 piskeslag for å ha vist seg uten hodeplagg i offentligheten. I etterkant fortalte hun i sosiale medier at hun ble pisket av en mannlig tjenestemann i nærvær av en dommer i et rom hun beskrev som et «middelaldersk torturkammer.»

Men Heshmati er altså ikke alene å bli straffet for «upassende» klesdrakt. Ifølge Amnesty er det snakk om omfattende overvåking av kvinner og jenter i det offentlige rom og massekontroller rettet mot kvinnelige sjåfører.

Tusenvis av kvinner har fått bilene sine beslaglagt fordi de kjører uten det obligatoriske hodesjalet. Andre er blitt tiltalt og dømt til pisking, fengsel eller andre straffer som bøter eller plikt til å delta på moralkurs.

Organisasjonen har samlet inn vitnesbyrd fra 41 kvinner, en jente og fire menn i løpet av februar i år. I tillegg har Amnesty gått gjennom offisielle dokumenter, inkludert rettsdommer og påtaleavgjørelser. Dokumentene indikerer at et stort antall statlige etater er involvert i forfølgelsen av kvinner, som altså bare vil kle seg som de vil, og bruke sin ytrings og trosfrihet.

– Etter Kvinne-liv-frihet-opprøret forsøker myndighetene på skremmende vis å holde motstandere av obligatoriske hodeplagg nede, skriver Amnesty i en ny rapport.

Kvinne-liv-frihet-opprøret brøt høsten 2022 ut etter at den kurdiske jenta Mahsa Amini døde mens hun satt i varetekt etter å ha blitt pågrepet fordi hun ikke hadde tildekket hodet etter de strenge reglene.

Svært mange iranske kvinner kastet hodeplagget i protest etter Aminis død.

– Iranske myndigheter terroriserer nå kvinner og jenter ved å utsette dem for konstant overvåking og politiforfølgelse, de forstyrrer deres daglige liv og forårsaker dem enorm psykisk belastning, forteller Diana Eltahawy, Amnesty Internationals visedirektør for Midtøsten og Nord-Afrika.

Offisielle kunngjøringer viser at moralpolitiet har beordret konfiskering av hundretusenvis av kjøretøyer med kvinnelige sjåfører eller passasjerer helt ned i niårsalderen.

Årsaken er at de ikke har hatt det påbudte hodesjalet. Ifølge vitnesbyrd blir det brukt bilder fra overvåkingskameraer eller rapporter fra sivilkledde agenter som patruljerer gatene. De bruker en politi-app for å rapportere bilskilt til kjøretøyer med kvinnelige sjåfører eller passasjerer som ikke overholder kravene.

Kvinner som er blitt tatt, og deres slektninger har mottatt truende tekstmeldinger og telefonsamtaler, som instruerer dem til å melde seg til moralpolitiet for å overlevere kjøretøyene deres som straff. Amnesty International har gjennomgått skjermbilder av 60 slike tekstmeldinger som er utstedt til 22 kvinner og menn siden i fjor.

De siste månedene har myndighetene også stanset mange tilfeldige biler for å kontrollere kvinnelige sjåfører. Alle som får anmerkninger, blir tvunget til å kjøre til politistasjoner der bilene deres blir beslaglagt. Hvis de nekter, blir det beordret kranbiler.

Kvinner opplever å bli stanset hvor som helst – også midt på travle og livsfarlige motorveier.

Både kvinner og menn forteller om krevende og langdryge prosesser for å få beslaglagte biler tilbake. De beskriver nedverdigende behandling fra tjenestemenn, som også truer med straff som pisking, fengsel eller reiseforbud.

Kvinner sier de blir nektet tilgang til offentlig transport, flyplasser og banktjenester dersom de ikke bærer det obligatoriske hodesjalet. Kvinnene forteller at de også vurderes på lengden og passformen på klærne.

Amnesty understreker at det er vanskelig å fastslå det eksakte omfanget av rettsforfølgelser fordi myndighetene ikke offentliggjør statistikk over dette. Politisjefen i Qom-provinsen, Mohammad Reza Mirheidary, viste i januar til 1986 straffesaker i forbindelse med brudd på den obligatoriske kleskoden i Qom alene siden mars 2023.

I rapporten forteller for øvrig flere kvinner at de har måttet delta i «moralklasser» og vise at de unngår enhver «kriminell» oppførsel i opptil ett år som en forutsetning for at straffesaken mot dem skal kunne avsluttes.

En kvinne forteller at hun måtte skrive et brev som uttrykte at hun var «omvendt».

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.