– Vi frykter at den nye etterretningsloven vil kunne komme til å svekke ytringsfriheten og undergrave det kildevernet som bygger opp under pressefriheten og derfor vanskeliggjøre pressens arbeid, sa styreleder Ole Jacob Sunde i Stiftelsen Tinius under en pressekonferanse i Pressens hus onsdag.

Stiftelsen har levert søksmål mot staten ved Forsvarsdepartementet for å få lovhjemler prøvd for Oslo tingrett. Søksmålet gjelder ikke hele den nye etterretningstjenesteloven som sådan, men avgrenser seg til de delene som gir E-tjenesten adgang til masseinnsamling, -lagring og behandling av opplysninger om befolkningens digitale kommunikasjon.

– Søksmålet gjelder ikke selve systemet, men grensene rundt dette systemet og mangler ved innretningen av det, sa Tinius’ prosessfullmektig, advokat Jon Wessel-Aas.

Søksmålet ble varslet i fjor vår, men er innlevert for domstolen først nå.

Tinius anfører at den nye loven på noen punkter ikke holder mål, sett opp mot de minimumskravene Menneskerettighetsdomstolen og EU-retten de siste ti årene har stilt opp gjennom flere prøvinger av tilsvarende lover i andre land:

* Formålene som kan begrunne overvåking – hva slags trusler og informasjon – er altfor for lite målrettet og for vagt definerte.

* Krav om domstolskontroll er mangelfull og til dels fraværende.

* Den løpende, uavhengige kontrollen med overvåkingen og systemet er også mangelfull.

* Reguleringen av overvåkingens varighet, lagringsplikt og sletteplikt er også mangelfull.

* Også reguleringen og adgangen til å dele denne informasjon utenfor Etterretningstjenesten, eksempelvis med andre land, er mangelfull.

Den planlagte loven som vil gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) utstrakte fullmakter til overvåking og langvarig lagring er så langt ikke vedtatt og derfor ikke en del av søksmål, slik som opprinnelig varslet. Men denne loven kan legges til søksmålet.

Ole Jacob Sunde understreker at Stiftelsen Tinius ikke ønsker å angripe Etterretningstjenestens rett til å drive etterretning i det digitale rom. Men framholder at lovhjemlene, slik de er innrettet i dag, er i strid med både Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og med EU-retten.

– I vårt daglige liv er vi vant til at myndighetene ikke uten videre kan lytte til hvem som til enhver tid kommuniserer med hvem, hvem som søker hvilken informasjon, eller hva folk diskuterer over kafébordet eller i møter. Det vil de kunne gjøre i den digitale verden, poengterte Sunde.

– Den masseovervåkingen som loven legger opp til, innebærer nemlig, slik vi ser det, en inngripen i vårt personvern og i vår ytringsfrihet, sa Sunde.

Wessel-Aas poengterer at de nye lovhjemlene gir utstrakt mulighet til å lagre elektronisk kommunikasjon. Begrepet omfatter ikke bare meldinger mellom to personer, men kan også omfatte ethvert søk og oppslag på internett – oppslag som folk kanskje vil vegre seg for å dele med offentligheten.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening går inn som partshjelpere. De er særlig bekymret for medienes mulighet til å gi et tilstrekkelig vern av kilder og mener det er nødvendig å få testet de nye fullmaktene opp mot kildevernet og ytringsfriheten.

Stiftelsen Tinius eier 26 prosent av mediekonsernet Schibsted, som igjen eier andre mediebedrifter som VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

NTB har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet, men har så langt ikke fått noen kommentar til søksmålet.