Økokrim mener det er flest kriminelle som trenger å bruke tusenlapper i Norge i dag, og at det ikke lenger er mange med et lovlig behov for slike sedler.

– Av hva vi ser er det etter min mening liten grunn til at vi skal opprettholde å ha tusenlappen i dag. Det er få i dagens samfunn som har et legalt behov for å bruke tusenlapper, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth til NTB.

Selv om færre og færre bruker kontanter til daglig, er det fremdeles over 7 millioner tusenlapper i omløp i Norge. Dette er en halvering av hva antallet var for ti år siden, men siden 2021 har faktisk antallet tusenlapper i sirkulasjon økt igjen, viser årsoversikten fra Norges Bank.

Økokrim har registrert at det hver eneste dag føres 27 millioner norske kroner i sedler ut fra Norge, årlig nesten 10 milliarder kroner. Dette er i stor grad utbytte fra kriminelle handlinger eller som ledd i hvitvasking av kriminelt utbytte. De kriminelle velger sedlene med den høyeste valøren når store summer skal smugles ut av landet.

Sammen med politidirektør Benedicte Bjørnland og sjef for Kripos, Kristin Kvigne, la Lønseth tirsdag fram politiets trusselvurdering for 2024. I motsetning til tidligere vurderinger har politiet i år lagt mest vekt på kriminalitet som kan undergrave eller ødelegge den norske samfunnsmodellen.

Spesielt mye vekt legger rapporten på trusselen fra internasjonal organisert kriminalitet, som som regel er profittsøkende og som tar i bruk både lovlige og ulovlige metoder for å sikre utbytte fra kriminalitet, og som går langt i å hvitvaske dette utbyttet.

Det er særlig den internasjonale narkotikahandelen som genererer store svarte inntekter, men i økende grad også ulike former for bedragerier og utpressing.

Pål Lønseth mener det er et tankekors at mens samfunnet som helhet de siste årene har blitt mer og mer digitalisert i pengebruken, har mengden kontanter i samfunnet bestått på omtrent det samme nivået.

Til enhver tid sirkulerer det omtrent 40 milliarder norske kroner i kontanter. Det fordeles på snaut 5 milliarder i mynter og 35 milliarder i sedler. Det er klart flest 500-lapper i sirkulasjon, drøyt 19 milliarder kroner, men tusenlappene ligger på andreplass med en samlet verdi på 7,6 milliarder kroner i fjor.

– Den legale bruken av kontanter går betydelig ned, samtidig som det fortsatt er et stort kontantvolum. Og når vi vet at mye hvitvasking og profitt fra kriminalitet også går gjennom digitale betalingsløsninger, nå også ved bruk av kryptovaluta, så er det klart at bruken av kontanter til illegale formål er økende, sier Lønseth.

Det å beslutte hvilke sedler som skal være i bruk i Norge er imidlertid ikke et spørsmål som Økokrim-sjefen rår over, men mer politisk. Blant partiene i justiskomiteen på Stortinget er meningene delte om en bare uten videre kan fjerne tusenlappen fra utvalget av norske pengesedler.

– Justiskomiteen har nylig vært i et møte med Økokrim om dette, og jeg forstår Lønseths argumenter, men her er det viktig å ha flere tanker i hodet, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp).

Den erfarne justispolitikeren trekker fram beredskapsfunksjonen de fysiske pengene spiller i samfunnet. Selv om de aller fleste store transaksjonene i dag skjer digitalt, mener Amundsen at det i en urolig tid vil være sårbart å basere seg på digitale betalingsløsninger.

– Selv om vi i Frp er tilhengere av teknologi, må vi alltid vurdere ting opp mot den beredskapsmessige siden, sier Amundsen.

Høyres Sveinung Stensland har permisjon fra Stortinget og rollen som andre nestleder i justiskomiteen mens han i vinter går på sjefskurset til Forsvarets høgskole. Der er nettopp samfunnssikkerhet og beredskap sentrale temaer.

Stensland sier innspillet fra Økokrim er fornuftig, og noe han vil ta med inn i Høyres prosess med å lage nytt partiprogram som pågår nå.

– Dette er ikke noe Høyre har tatt stilling til, men jeg tenker at dette er en diskusjon som vi må ta i partiet. Jeg er enig med Lønseth og synes det er en god idé: Vi trenger ikke tusenlapper for å kunne ha en kontantøkonomi i Norge, sier Stensland til NTB.

Også Venstre og i SV ser de i utgangspunktet positivt på innspillet om å fjerne tusenlappen. Ingvild Wetrhus Thorsvik i Venstre understreker folks rett til å kunne foreta en betaling uten å måtte legge igjen spor.

– Ut over det ser jeg ikke nevneverdige problemer med at 500-lappen blir største seddel. Men jeg antar vel også at kriminelle vil områ seg til å bruke mindre enheter hvis 1000-lapper blir forbudt, sier hun til NTB.

Andreas Sjalg Unneland (SV) kaller forslaget spennende, men sier det er flere ulike hensyn i ta stilling til.

– Selv om bruken av kontanter går ned er det mange og spesielt eldre som har stor nytte av sedler. Her må man vekte ulike hensyn opp mot hverandre og vi vil ta stilling til et forslag om det legges fram for Stortinget, sier Unneland.

Statsminister Orbán: Ungarsk grunnlov kan garantere retten til å bruke kontanter

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!