En ku på en gård i Vestfold juli 2018. Foto: Audun Braastad / NTB.

Prisene på matvarer i Norge er unaturlig høye. Vi har et system som er på briste­punktet og en landbruks­næring der bonden sakte men sikkert dyttes inn i en økonomisk spiral som kun går nedover.

Landbruket er en av de viktigste næringene vi har i landet, både med tanke på sikkerhet og selvforsyning. Landbruk og landbruks­industri syssel­setter mange. Mat og energi er to livs­nødvendig­heter for at vi som mennesker og samfunn skal overleve, og begge disse faktorene må være rimelige for forbrukere.

Men så synes ikke. Vi ser i dag at våre mat­tradisjoner viskes ut i et rasende tempo. Etter min mening blir vi nordmenn mer og mer late på kjøkkenet, og halv­fabrikerte varer som pizza grandiosa blir bestselgere. Folk har ikke lenger tid til å lage mat fra bunnen og velger lettvinne løsninger som ferdig­pizza eller take away-mat fordi det er mest lettvint og behagelig.

Dette kommer av at samfunnet har endret seg og vi lever i et mer stressende samfunn enn for noen tiår siden. Men maten trenger ikke være dyr av den grunn. Norge har mange mekanismer som vi kan ta i bruk for å få billigere mat, samtidig som bonden får mer av kaka.

Problemet ligger hos staten og bruken av reguleringer og tilskudd. Myndig­hetenes regulering og inngripen i markedet må tilpasses utviklingen i inter­nasjonale råvare­priser med mer. Bonden skal ha rett pris for råvaren og på riktig grunnlag uavhengig av produksjon.

Dette kan kun gjøres ved å omfordele mer av midlene fra matvare­gigantene som Rema, Coop og Norges­gruppen. Eierne av matvare­kjedene er blant Norges rikeste familier. Dette illustreres ved at Reitan-familien (Rema 1000) har et eget privatfly som brukes når de besøker sitt gigantiske landsted i Spania.

Samtidig må Landbruks­samvirket også ta sin del av jobben. Noen enkle grep kan gjøres, som å fjerne matmomsen, fjerne butikkenes egne merkevarer, slik at Tine og Nortura ikke konkurrerer seg selv ut av butikk­hyllene.

Vi ser i dag at kjedene og matvare­gigantene går med milliard­overskudd samtidig som bønder går ned i lønn. Om bonden hadde fått 3 kr mer for melka, så hadde bonden gått med mer overskudd og kanskje blitt sidestilt med resten av samfunnet. I dag koster melka over 20 kr per liter, og bonden får ca. 5 kr. Så det sier seg selv at fordelingen er feil.

Etter mitt syn må det være rom for at alle i verdi­kjeden skal kunne gå med overskudd, det handler kun om prioriteringer og politisk vilje. Skal vi ha norsk landbruk i fremtiden, må bonden gå med overskudd.

Noen mener bønder lever av tilskudd og beriker seg på statens tilskudds­ordninger. Tja, uten tilskuddet kunne vi lagt ned mesteparten av landbruket i morgen og lagt Norges bygder døde.

Tilskuddsordningen er ment for å subsidiere bønder slik at maten blir billig, men maten oppleves ikke billig for forbrukerne. Ifølge SSB bruker vi i snitt 11,6 prosent av inntekten vår på mat, og ifølge mat­sentralen kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år.

Hvem sin skyld er det at vi har dyr mat i Norge?

Ingen bønder produserer mat for moro skyld. Mange gjør det med glede, men når økonomien blir så dårlig, gir mange opp og legger ned. De legger ikke ned uten grunn, men når de ikke tjener penger, så kommer man til slutt til et punkt hvor tøffe valg må tas.

I år må bonden få et økonomisk løft på riktig tall­grunnlag og rett pris, ellers kan vi bare legge ned hele landbruket med en gang: Ingen bønder, ingen mat!

Thorstein Opsahl er kommune­styre­representant for FrP i Lier.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.