John Martin Johansen 
Et team av forskere fra flere land har gjort en oppsummering av oppsummeringene – en såkalt paraplyoppsummering – om helseeffekten av å spise ultraprosessert mat.
Forsker Melissa Lane fra Deakin University og kollegaene hennes har sammenfattet resultatene fra 45 oppsummeringer, av forskning med til sammen 10 millioner deltagere, skriver Forskning.no.
Konklusjonen deres er klar: Resultatene viser at ultraprosessert mat er koblet til større risiko for 32 ulike helseproblemer.
Forskerne fant overbevisende dokumentasjon for at ultraprosessert mat er koblet til økt risiko for hjertesykdom, diabetes type 2, angst og andre vanlige psykiske lidelser.
De fant også stor sannsynlighet for en kobling til fedme, søvnproblemer, depresjon og generell risiko for tidlig død. Derimot var det bare begrenset dokumentasjon for en sammenheng mellom ultraprosessert mat og astma, tarmsykdom og noen kreftformer.
«Det er ingen grunn til å vente med å sette i verk tiltak for å redusere bruken av ultraprosessert mat», skriver Carlos Monteiro og kollegaer fra University of São Paulo i Brasil.
Men ikke alle er enig.
Professor Gunter Kuhnle ved University of Reading mener det er sannsynlig at sammenhengen bare viser at folk som spiser mye ultraprosessert mat, generelt har en usunn livsstil som fører til helseproblemer.
Han mener paraplyoppsummeringen bekrefter en oppfatning mange forskere har:
– At kvaliteten på dokumentasjonen for en kobling mellom inntak av ultraprosessert mat og uheldige helseeffekter er svak, sier han i en uttalelse til Science Media Centre.
Det er generelt stor uenighet blant fagfolk om ultraprosessert mat.
Noen forskere er kritiske til hele klassifiseringen av ultraprosessert mat. De mener det såkalte NOVA-systemet er forvirrende, og at det i mange tilfeller er vanskelig å forstå hva som skiller ultraprosessert mat fra de andre kategoriene.
Ultraprosessert mat kan beskrives som industriproduserte produkter. De består av kjemisk modifiserte stoffer fra matråvarer, som modifisert stivelse og isolerte proteiner, kombinert med tilsetningsstoffer som skal gi riktig smak, konsistens, utseende og holdbarhet.
Posepotetmos, leverpostei, iskrem og plastpakkede muffins kan være typiske eksempler.
Noen studier antyder for eksempel at ultraprosessert grovbrød, frokostblanding og fryktyoghurt er forbundet med bedre helse, skriver Lane og kollegaene.
De er likevel klare på at sterkt bearbeidet mat generelt er tydelig koblet til høyere risiko for kroniske sykdommer. Forskerne anbefaler at myndighetene utvikler strategier og anbefalinger for å redusere bruken av ultraprosesserte varer.
Kuhnle fra University of Reading er derimot helt uenig.
– Etter min mening rettferdiggjør ikke resultatene fra studien noen endring i kostrådene eller strengere tiltak, sier han til Science Media Centre.
Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!
