Dårlige nyheter for batteribil-omstillingen strømmer på: Audi og Mercedes har annonsert at de satser videre på drivstoffmotorer, og Toyota forsetter sin satsing på hybridbiler. Mot slutten av fjoråret kansellerte Honda og General Motors et samarbeid for å utvikle en rekke billigere elbiler som kan konkurrere i pris med drivstoffbiler.

Fellesprosjektet ble annonsert i april 2022, og planen var å utvikle en ny plattform for en rekke billigere elbiler for markedene i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Kina. Så langt har nemlig den politisk vedtatte overgangen til batteribiler vært en gedigen fiasko av flere grunner: Bilene er vesentlig dyrere enn sine drivstoff-søsken, hverken strøm eller infrastruktur er på plass, og ryktet om rekkeviddeangst, lademas, mange feil og enorme verditap sprer seg til tross for pressens ukritiske hyllest. De felles bilmodellene skulle lanseres i 2027, men samarbeidet er avsluttet etter økonomiske og tekniske vurderinger.

Problemer for tredje generasjon litiumbatterier

Planen var å bruke GMs Ultium-batterier for den nye plattformen. Ultium ble utviklet i samarbeid med LG Chem og lansert i 2020 som «tredje generasjons litiumioncelle». GM-sjef Mary Barra lovte at Ultium-celler ville falle under $100/kWh-barrieren, og i 2022 ble de første Ultium-baserte elbilene satt i produksjon for det amerikanske markedet, men GM og LG Chem slet med å holde løftet både på pris og mengde:

I juli måtte GM sette BrightDrops produksjonslinje i Canada på tomgang på grunn av mangel på batterier, og salgsdata viser at bare 6920 Ultium-baserte elbiler ble solgt i de første tre kvartalene av 2023. Dette i kontrast til Chevrolet, som solgte 49.494 av sin Bolt i samme tidsrom (kjent som Opel Ampera-e her i Norge, som bruker en eldre og billigere batterikjemi).

– Etter å ha studert dette i et år, bestemte vi oss for at dette er dårlig butikk, så for øyeblikket avslutter vi utviklingen av en rimelig elbil. GM og Honda vil heller søke etter en løsning hver for seg. Selve prosjektet har blitt kansellert, sa Honda-sjef Toshihiro Mibe i et intervju med Bloomberg.

Fortsatt samarbeid, men den store revolusjonen uteblir

Honda og GM samarbeider fortsatt om nye bilmodeller, samt med andre bilmerker om store fellesprosjekter: GM, Honda, BMW, Hyundai, Kia, Mercedes-Benz og Stellantis vil utvikle et nordamerikansk hurtigladenettverk med 30.000 hurtigladere i USA og Canada fra og med i år, og dette er blitt mulig med Bidens «Inflation Reduction Act», som lokker med enorme subsidier av skattepenger til enhver som kan virkeliggjøre klimadrømmene.

Honda har nylig også annonsert et annet samarbeid med GM. I 2026 ønsker de å starte en robotaxi-tjeneste i Japan ved å bruke det autonome kjøretøyet Cruise Origin, og tidspunktet kunne ikke vært verre. Honda kan angre på tidspunktet for denne siste utviklingen etter nyheten om at California har suspendert autonome biler etter en forferdelig ulykke der en fotgjenger, som allerede var påkjørt av en annen bil, ble påkjørt og dratt med under en slik selvkjørende bil.

Her i Norge havnet den første selvkjørende bussen på teknisk museum i 2022, etter bare tre års prøvedrift, og hvem som havner i fengsel når et autonomt kjøretøy uten sjåfør tar livet av noen, er fortsatt ikke debattert. I mellomtiden kommer det nesten daglige pressemeldinger om gjennombrudd i batteriteknologi, som sikkert gir aksjeverdiene en boost, men det gjenstår å se når disse mirakelbatteriene kommer i drift.

Før det mener både Toyota, Audi og Mercedes at overgangen til batteribiler er prematur, og de kan litt mer om biler og øknomi enn grønne politikere.