De globale CO2-utslippene fra energiproduksjon satte ny rekord med 37,4 milliarder tonn i 2023, en økning på 1,1 prosent siden 2022, viser en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
Av rapporten, som ble offentliggjort fredag, går det frem at de energirelaterte CO2-utslippene i Europa og USA gikk ned med henholdsvis 9 prosent og 4,1 prosent, mens Kinas utslipp økte med 5,2 prosent på grunn av økt energietterspørsel, melder Reuters.
India økte sine utslipp med mer enn 7 prosent, mens de avanserte økonomiene sett under ett reduserte sine med 4,5 prosent, opplyser Wall Street Journal.
Utslippene er langt fra å avta, slik de må for at de globale «klimamålene» som ble satt i Paris-avtalen skal nås, heter det i IEA-rapporten.
Reuters gnir poenget litt ekstra inn:
Steep cuts in CO2 emissions, mainly from burning fossil fuels, will be needed in the coming years if targets to limit a global rise in temperatures and prevent runaway climate change are to be met, scientists have said.
Nyhetsbyrået legger inn et godt ord for «ren» energiteknologi. Uten fremveksten av denne ville tallene ha sett verre ut:
A global expansion in clean technology such as wind, solar and electric vehicles helped to curb emissions growth, which was 1.3% in 2022.
Det poengteres også hvordan Kina angivelig spiller en positiv rolle i utviklingen, selv om de kinesiske utslippene øker:
China, however, also contributed around 60% of global additions of solar, wind power and electric vehicles in 2023, the IEA said.
I Norge sier representanter for politikk og embedsverk rett som det er at det er viktig at Norge når sine «klimamål» for å bekjempe en tilstand de oppfatter som «klimakrisen» – nylig gjentatt av Statnett-sjef Hilde Tonne i en podkast hos Nettavisen.
Utviklingen i verdens klima oppfattes innenfor dette paradigmet gjerne som en funksjon av menneskehetens CO2-utslipp. Norge står for ca. én promille av disse utslippene.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.