EU-parlamentet i Brussel. Foto: Marina Bauer / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.

Drøyt tre måneder før EU-valget analyserer NTB ved Bibiana Piene i en artikkel lørdag morgen den ventede høyre­dreiningen i EU-parlamentet fra et rødgrønt makt­perspektiv der man stål­setter seg før katastrofen.

Teksten er et sjeldent godt eksempel på hvordan én bestemt virkelighets­oppfatning av det snevre slaget ligger til grunn for hele behandlingen av et tema:

Det tas for gitt at EU er en velsignelse som simpelthen bør fortsette som den stevner, at unionen er i trygge hender hos Brussel-eliten, at Europas nye høyreside er farlig, og at det ikke er av interesse hva dens velgere mener eller hvorfor disse øker i antall.

Den fremvoksende bevegelsen av det som i NTBs øyne er fascister, driver med en form for boksing, forstår man allerede i overskriften:

EU-politikere frykter knockout fra ytre høyre

Knapt 100 dager før EU-valget stålsetter mange i EU-parlamentet seg for det som kan bli en historisk høyresving.

Det er betydelig uro blant både politikere og embetsfolk i parlamentet for hva det som ser ut til å bli en markant framgang for Europas ytre høyre-partier kan føre til.

Man stålsetter seg gjerne for uvær, for familie­medlemmers sviktende helse og andre ulykker, så her er tonen gitt fra start: Høyre­dreiningen er kanskje uunngåelig, men den er helt klart uønsket.

Tyske German Terry, som tilhører De grønne, taler til EU-parlamentet i Strasbourg den 6. februar 2024. Foto: Jean-Francois Badias / AP / NTB.

Ordet går først til en tysker som representerer den politiske fløyen som ligger an til å bli kraftigst desimert ved EU-valget i juni:

– For oss er dette en av de største kildene til bekymring foran det europeiske valget. Vi vet at problemene vi må løse, blir mer og mer presserende, bekrefter gruppeleder for De grønne i EU-parlamentet, Terry Reintke, overfor NTB.

Hvilke problemer? Jo, det er klimaet og økonomien.

Hun frykter at høyresidens frammarsj kan gå ut over EUs klima­politikk og grønne giv, som kan bli stående stille – eller til og med reverseres.

– Det vil være en katastrofe, ikke bare for klimaet, men også for EUs økonomi. Det vil være en fiasko for unionen, framholder hun.

Piene formidler det uten noen kritisk distanse. I øyeblikket har EU ingen spesielt god økonomi, og de fleste steder i verden vokser økonomien raskere enn i unionen. Så kanskje det behøves en ny politikk for å bedre økonomien, og ikke et uforandret politisk landskap?

Hva klimaet angår, så står EU for 8 prosent av de globale utslippene av drivhus­gasser, så hvordan skulle unionens utslipp ha all verden å si for verdens klima? Det er jo ikke sånn at resten av verden har kastet seg på null­utslipps­kjøret som EU påtvinger sine innbyggere. Hva om den eneste katastrofen nettopp er klima­politikken?

Reintke står selv for det gode, og hennes politiske motstandere for det onde:

– Med flere nasjonalistiske, anti­europeiske krefter ved bordet vil det bli mye vanskeligere å komme videre. Mange av disse partiene vil fjerne EU-parlamentet og er åpent imot hele EU. Hele måten vi konstruktivt jobber sammen for å finne en felles vei videre, vil grunnleggende endre seg, sier hun.

NTB hjelper oss med å skille en smule mellom de to drit­skumle gruppene ytterst ute på ytterste ytre høyre (nevnte jeg at de er ytterlig­gående?) i Europa: ID og ECR, som vi skal forstå er henholdsvis fascister og halv­fascister:

På de siste menings­målingene får parti­gruppa aller lengst ytterst til høyre, Identitet og Demokrati (ID) sin største oppslutning noensinne, og ligger an til å få 85 av parlamentets 720 mandater.

Gruppa består av partier som tyske AfD, franske Nasjonal Samling og italienske Lega.

Venstremedier i Norge må ha fått en slags orgasme da Marine Le Pens parti Front National (FN) skiftet navn til Rassemblement National (RN), som kan oversettes til samme navn som Vidkun Quislings nazistparti.

NTB analyserer pussig nok noe av bakgrunnen for at ID-gruppen har vokst:

Den siste tidens bondeopprør over hele EU ser ut til å ha økt oppslutningen.

Men det er naturligvis ingen grunn til å dvele ved den saken og undersøke sporet litt nærmere. Og var det forresten ikke mange bønder som var NS-medlemmer under krigen? skal vi kanskje tenke.

Den skrekkelige ungarske stats­ministeren er i ferd med å slutte seg til den nest jævligste gruppen og «forrykker balansen» i EU, som vi altså skal tenke på som en god ting.

I tillegg har Ungarns Viktor Orbán bestemt at hans parti Fidesz skal gå inn i partigruppa ECR, som ligger nest ytterst på høyresiden. Det kan gjøre ECR til den tredje største gruppa i parlamentet og bidra til å forrykke balansen ytterligere.

Spanske Iratxe Garcia Perez, som tilhører sosialdemokratene, taler til EU-parlamentet i Brussel den 25. november 2020. Foto: Olivier Hoslet / Pool via AP / NTB.

Fra en grønn tysk politiker går ordet videre til en rød spansk.

Gruppeleder for S & D, Garcia Perez, frykter at dersom parti­gruppene på ytre høyre-siden vokser, vil EPP velge å samarbeide med dem i stedet.

– Det blir et av de største og viktigste spørsmålene i valget: Skal vi fortsatt være en stor pro­europeisk familie, eller vil EPP samarbeide med dem som er imot EU? sier han til NTB.

Andre synes kanskje at denne «familien» minner stadig mer om en autoritær mafia­familie, der familiens sorte får blir gjenstand for ufin behandling.

Det mest fortjenstfulle ved Bibiane Pienes artikkel er at hun forklarer at Norges viktigste lovgivende forsamling ikke ligger i Norge:

I Norge har EU-valget tradisjonelt fått liten oppmerksomhet. Men som en av EUs to lovgivende institusjoner får det som skjer i parlamentet, ofte stor betydning for norsk politikk.

Mer enn ni av ti lover som blir vedtatt i EU, blir innført i Norge gjennom EØS-avtalen.

Innen ordet går til Europa­bevegelsens nestleder Knut André Sande, som sier om det forestående EU-valget: «Nå skal Europas framtid avgjøres.» Intet mindre. Og hvis den nye høyresiden får makt, er vår verdensdel åpenbart ille ute.

Det er i korthet rødgrønn psyko­terapi fra makt­klassens perspektiv NTB driver med før EU-valget.

Hva den nye høyresidens politikere har på hjertet, bryr man seg filla om, langt mindre om hva den sammensurie­søpla bestående av velgerne deres mener.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.