Prinsesse Märtha Louise blir en del av styret til den nyetablerte antirasistiske organisasjonen Arbin – som om Norge trengte enda en «antirasistisk» organisasjon. Så sent som i 2020 insisterte imidlertid norgeseliten på at «raser finnes ikke», og jobbet for nettopp det: fargeløshet. Man ble moralsk fordømt hvis man påpekte at det er en viss forskjell på folk fra Norge og folk fra Langtvekkistan. Omkvedet var heller at vi alle er like, alle vil det samme, alle kulturer er like bra. På utrolig kort tid har dette snudd 180 grader, og raselære har blitt den nye politiske plattformen for global-sosialistene, slik det også var for nasjonal-sosialistene.

Atirasismen pre-2020 var sementert rundt virkelighetsbildet om at vi alle er samme rase, eller som en genetiker sa det: «Det gir ikke mening å dele opp mennesker i raser. Det finnes hudfarger, men det finnes ikke raser. Det er sosialt konstruert. Svaret er fullstendig klart, og det burde være allmennkunnskap». Innføringen av begrepet «strukturell rasisme» innebærer at raser ikke bare finnes: Denne «ny-raselæren» skal danne grunnlaget for samfunnsveven i det flerkulturelle paradiset som visstnok er rett rundt hjørnet – bare kritikerne og dissidentene endelig blir brakt til taushet.

Strukturell rasisme gjør hvite mennesker medfødt onde

Gaza-aktivister «okkuperer» Oslo S tirsdag 7. november. Foto: Document

Strukturell rasisme er også omtalt som hverdagsrasisme. Dette er rasisme som ikke er voldelig eller basert på handlinger, og ikke stammer fra overbeviste parodi-rasister – som jo knapt har vært mulig å påvise i Norge. Nettopp det har vært et konstant problem for venstresiden og innvandringsindustrien: Mangelen på ekte rasister har nemlig hindret innvandringsindustrien i å ta over samfunnet og styre det til sin fordel med moralisme. De har manglet nynazister og ekte rasister, og har måttet konstruere dem – så noe måtte gjøres.

Strukturell rasisme løser dette problemet, for det gjør i praksis alle hvite mennesker til rasister, og ikke bare dét: Siden dette er en medfødt egenskap hos hvite mennesker, så kan de ikke renvaske seg eller kvitte seg med ondskapen som ligger nedarvet. De er slemme av natur og kan ikke gjøre annet enn å knele, be om unnskyldning og beklage at de er til. Denne statusen, som er et ekko av «Der Ewige Jude», gjelder altså bare hvite mennesker, ifølge denne nye liturgien fra koko-venstre.

Mer melaninrike mennesker er altså av en helt annen og bedre rase og har ikke denne medfødte feilen, og «Black Lives Matter»-bevegelsen har gjort dette hatet legitimt. På utrolig kort tid har dette skapt en «Übermensch»- og «Untermensch»-tidsånd i USA som har resultert i en rekke voldsepisoder og angrep på hvite som nå sprer seg i hele verden. De har skapt og sluppet løs et monster.

Angrep på hvite menneskers negative genetiske egenskaper er altså ikke rasisme, selv når fargede publiserer ønsker om å utrydde hvite mennesker. Heller ikke lovverk om «hatprat», som bare virker én vei og som gjør subjektive følelser til bevis det er umulig å forsvare seg mot. Det er denne sumpen av samfunnsnedrivende galskap prinsessen vår nå vasser ut i uten å bruke hodet. Sånn kan det gå når foreldrene dine ikke lærer deg forskjell på et åpent sinn og høl i huet.

Rasisme og raselære er helt konge

Prinsessens kommende ekteskap med en vaskekte, farget heksedoktor som ifølge ham selv også er et reptil, er nok medvirkende til denne beslutningen. Styreleder for Arbin (som snart vil motta endeløst med offentlig støtte), er naturligvis Geir Lippestad, som sier i en pressemelding:

– Arbin har som formål å hjelpe mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering ved blant annet å tilby et støtteapparat av fagfolk, avdekke og anmelde ulovlige rasistiske og diskriminerende handlinger, drive kunnskapsdeling, kurs og foredragsvirksomhet for offentlige aktører, myndighetene, hjelpeorganisasjoner, samt samfunns- og næringslivet.

Det paradoksalt komiske i dette er naturligvis at å hevde at hvite mennesker har en medfødt ondskap som de bare kan gjøres oppmerksom på og falle på kne i unnskyldning for, men aldri kvitte seg med, er nettopp rasisme og diskriminering, og sorterer under loven om hatprat. Og bak dette f…skapet lurer som alltid overtroen islam og deres lobbyister, som har en helt annen agenda enn sosialistiske antirasister. Sosialistene skjønner det bare ikke. Ennå.

Målet til Arbin er makt

Initiativtaker og hovedpådriver bak Arbin er Jamal Sheik. Daglig leder blir Mehwish Dar, og lege Mina Adampour og Akhenaton Oddvar de Leon, som er daglig leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering, sitter i styret, så dette blir tidsriktig mangfoldig, men ikke inkluderende:

Målet til Arbin er nemlig det samme som alle slike politiske «antirasistiske» organisasjoner har: å sementere at enhver kritikk av kostbar og farlig innvandringspolitikk, totalitær globalisme, ødeleggende flerkultur-politikk, antisosial ukultur og islams totalitære ekstremisme, er et utslag av rasisme (av alle ting) – ikke et utslag av rettmessig bekymring, dokumentasjon, demokrati, fri debatt, eller folk som har en dårlig dag, slik det nesten alltid er.

Målet til Arbin er ikke et mer inkluderende samfunn. Målet er makt over det splittede samfunnet som masseinnvandringen og det politiske prosjektet «flerkultur» skaper: stoppe kritikere og kneble all opposisjon mot samfunnsrevolusjonen som pågår på vegne av utlendinger, gjennom å innføre rase og raselære som politisk verktøy så alle tenker rett og ingen tør å opponere. Slik kan en bestemt politisk pressgruppe styre hele samfunnet gjennom moralisme, press, hatprat og raselære – etter modell fra 1936. Det er helt uhyggelig at de ikke forstår det selv. Eller gjør de det?

Det er ikke lenger lov å mislike folk

Norge er nabokrangelens hjemland, og til alle tider har det vært helt normalt å mislike folk – enten fordi de oppfører seg uakseptabelt og ufordragelig, eller bare fordi de kommer fra nabobygda eller er på feil sted til feil tid. Dette er ikke bare norsk, det er menneskelig adferdspsykologi og gjelder alle mennesker på jorden uansett farge og bakgrunn:

Å ikke like trynet på folk uten åpenbar grunn er helt normalt og uunngåelig, selv om det ikke er vakkert med sukker på. Det merker ikke minst jeg som er den store hobbyen til mine egne hatgrupper. (Men dette er «gode hatere», og da er det greit. Skjønner?) Å ikke like adferden til folk som opptrer utenfor normale normer, er tilsvarende normalt. At jenter går ut av heisen når bråkete innvandrergutter kommer inn, er ikke «strukturell rasisme», det er menneskelig, forståelig, og kanskje til og med lurt. Det trenger ikke ha noe med hudfarge å gjøre heller. Det kan faktisk ha noe med gutter å gjøre.

Slike nyanser skal Arbin utviske, snylte på og fremstille som «rasisme». Målet til venstresiden (og islam) har alltid vært å oppdra mennesker og samfunn til «riktige tanker». Dette er strukturelt antidemokratisk. Hvert eneste sosialistiske (og til dels religiøse) prosjekt i historien har handlet om å «forme» mennesker så de «tenker rett», og gjøre det makthaverne og flokken forlanger i stedet for det individet selv ønsker. Dette er grunnlaget for alt diktatur, og Märtha Louise er med.

Antirasismen skaper rasisme

Problemet med sosialistenes styringsprosjekt av individet er at det er nær umulig å kontrollere hva som foregår inne i hodet på folk. Man kan tvinge folk til å opptre lydig, men man kan ikke tvinge dem til ikke å tenke sitt. Folk mumler likevel sine meninger til venner og bekjente de stoler på. Du kan lage holdningskampanjer til krampa tar deg, men de virker ikke – for individet har sin egen tankeverden, og voksne folk er ikke drittunger som lar seg oppdra på den måten. Resultatet kan bli stikk motsatt av det Arbin vil oppnå: Man kan dyrke frem det man vil bekjempe.

Nordmenn er ikke rasistiske. Vi er kanskje det minst rasistiske landet i verden, foruten Sverige – og nettopp dette kan totalitære krefter utnytte. Rasisme er nær det ultimate skjellsordet mot nordmenn, siden de fleste av oss knapt har ofret ordet «rase» en tanke på 80 år. Å beskylde andre for å være rasist er derfor noe av det nedrigste, ondeste og mest primitive man kan gjøre. De som gjør sånt, blir oppfattet som de fortjener – de får bare ikke høre om det.

Nordmenn flest er nemlig godt oppdratt og er generelt høflige og sedate. Folk flest godtar at «antirasistene» snylter på disse kulturelle egenskapene med latter og skuldertrekk, fordi hele opplegget til ekstremistene er forskrudd og virkelighetsfjernt, men over lang tid kan denne «antirasismen» fungere mot sin hensikt. Den kan skape rasisme der den ikke før fantes. Den kan få nordmenn til å tenke at «det er noe genetisk galt med den idioten» i stedet for «den idioten må ha en dårlig dag», slik vi gjorde før.

Skal man bekjempe rasisme, kan man ikke innføre raselære og spre beskyldinger om rasisme som en løpsk møkkaspreder, slik akk så mange på venstresiden uten oppdragelse eller selvkontroll faktisk gjør. Det finnes bare én måte å motarbeide rasisme på, og skuespilleren Morgan Freeman har oppsummert det i et intervju med Mike Wallace på CBS’ tv-programserie «60 minutes»:

«Stop talking about it». Alt annet virker mot sin hensikt.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.