Da Romerriket var på sitt største, i 117 f.Kr., var det som i dag er Middelhavet, blitt forvandlet til et romersk domene – et Mare Internum (innenlandshav), bedre kjent under navnet Mare Nostrum («Vårt hav»), som romerne i sin tid kalte det.

I samme øyeblikk som Ungarn godkjente Sveriges NATO-medlemskap, ble et nytt Mare Nostrum opprettet. Nå er Østersjøen blitt NATOs Mare Internum, et eget «innenlandshav» for åtte av de ni omkringliggende statene. Danmark, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland vil alle snart være NATO-medlemmer. Den niende staten, som ligger i den dypeste delen av Finskebukta, inneklemt mellom Polen og Litauen, er Russland.

Forvandlingen har gått raskt. For et år siden var både Finland og Sverige nøytrale stater, og går vi enda et år tilbake, lovet den daværende svenske regjeringen dyrt og høytidelig aldri å søke om NATO-medlemskap, fordi dette ville være «en risiko for stabiliteten i Europa». Nå er situasjonen en annen.

Etter Russlands invasjon av Ukraina fokuserer Vesten på den ene siden på å gi Ukraina våpen og økonomi for å kunne fortsette krigen, og på den annen side å innføre ulike former for sanksjoner mot Russland. Denne uken bestemte EU seg for den trettende sanksjonspakken.

Østersjøen er viktig for russisk skipsfart

En stor del av russisk eksport går via Finskebukta og Østersjøen. Selv om Russland insisterer på at de ikke tar skade av sanksjonene, er landet unektelig i en prekær posisjon. Og den situasjonen blir ikke bedre av at Østersjøen nå i økende grad blir et NATO-hav. Foruten havnebyen St. Petersburg ligger den største russiske havnen i Ust-Luga på sørkysten av Finskebukta. Havnen håndterer årlig 100 millioner tonn last, som er nesten halvparten av det totale russiske volumet. Like sør for Viborg, i Primorsk, planlegger Russland også å bygge en ny stor kommersiell havn med en kapasitet på 70 millioner tonn gods per år, hovedsakelig kull, mineralgjødsel og korn.

Russiskregistrerte fartøy er riktignok sikret rett til å seile i den tre nautiske mil brede sonen som ifølge Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) utgjør internasjonalt farvann, uten innblanding fra andre lands militære, politi- eller kystvakter. Men: «Hvis det er en vilje, er det en vei», og NATO-landene virker fast bestemt på å finne nye måter å skade Russland på. 17. januar 2023 fremmet for eksempel Estlands utenriksdepartement et forslag som innebærer at landets militære, politi og kystvakt gis rett til å stoppe, gå om bord i, inspisere og beslaglegge varer eller skip på vei til eller fra russiske havnebyer i Finskebukta i internasjonalt farvann. I praksis ønsker de å innføre en «politisone», som estiske ERR News blant annet har rapportert om. Dette er mulig med henvisning til «tilstøtende soner» i havene.

Et lands territorialgrense strekker seg tolv nautiske mil utenfor kysten. Den såkalt tilstøtende sonen strekker seg hele 24 nautiske mil fra land, og innenfor denne sonen har landet, i dette tilfellet Estland, rett til å handle under visse betingelser. Dersom for eksempel et skip som befinner seg i tilstøtende sone mistenkes for å ha forårsaket utslipp eller for å ha brutt fiskeforskriftene, kan landet gripe inn mot skipet, selv om det befinner seg i internasjonalt farvann.

Avstanden mellom Estland og Finland er litt over 16 nautiske mil (omtrent 30 kilometer) på det smaleste punktet i Finskebukta, noe som har skapt bekymring for at Estland planlegger å bruke den sammenhengende sonen til å begynne å stoppe, gå om bord i, inspisere og beslaglegge last og/eller skip på vei til eller fra St. Petersburg.

Sterke russiske reaksjoner

Den russiske ambassaden i Sverige har notert seg både at man har begynt å omtale Østersjøen som et NATO-hav og at ønsket om å mobilisere mot Russland på flere måter, fortsetter. Ambassaden la ut et innlegg på Telegram tirsdag, og skrev:

Samtidig vil landets inntreden i en russisk fiendtlig allianse få negative konsekvenser for stabiliteten i Nord-Europa og rundt Østersjøen, som fortsatt er vårt fellesområde og aldri vil bli et «NATO-hav», til tross for hva Sveriges fremtidige «NATO-slektninger» sier i sine selvrettferdige uttalelser.

Men Østersjøen blir av nabolandene i økende grad sett på nettopp som et NATO-dominert hav, et Mare Internum. Politikken som føres, viser også at Østersjøen kan brukes som et våpen for å presse igjennom håndgripelige sanksjoner mot Russland, og det kan godt vise seg å være det første virkelig effektive våpenet mot landets økonomi. I en slik situasjon kan vi regne med at Russland ikke i det stille lar det skje.

I dag eksisterer ikke lenger noe Roman Mare Nostrum. I stedet bader turistene i Middelhavet, og vi vet hva som skjedde med Romerriket: Stormaktsambisjonene førte til at det falt, og til til at imperiet ble brutt opp. Nå har EU, med støtte fra NATO, gjenopplivet store maktambisjoner, og Mare Nostrum er flyttet nordover. Dermed starter en ny æra i Europas historie. Hvordan den ender, gjenstår å se.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere»!