I en omfattende rapport på 400 sider går den regjeringsoppnevnte kommisjonen gjennom hva som gikk galt i forkant da Norge tre ganger i nyere tid er blitt rammet av voldelig ekstremisme. Angrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, i moskeen i Bærum i 2019 og under Pride-festivalen i Oslo i 2022 er alle definert som terrorangrep med utgangspunkt i voldelig ekstremisme.
– Bakgrunnen er bekmørk, sa kommisjonsleder Cathrine Thorleifsson om arbeidet i kommisjonen.
Flere fellestrekk er kartlagt blant angrepene, blant dem at de ulike ressursene i samfunnet ikke evnet å samarbeide i det forebyggende arbeidet. Kommisjonen foreslår i alt 40 tiltak for å bedre arbeidet med å forebygge ekstremisme og radikalisering, og for å fremme demokratiske verdier.
Da rapporten fredag ble overrakt regjeringen, sa kommisjonslederen også at mange de hadde snakket med i det forebyggende arbeidet underveis hadde uttrykt tvil om hvor mye informasjon de kunne dele.
– Her foreslår kommisjonen at det blir en lovendring. Vi foreslår en ny forskrift for deling av taushetsbelagt informasjon i forebygging av radikalisering og ekstremisme for de som er bundet av forvaltningslovens regler, sa Thorleifsson, og la til at også for helsepersonell er det nødvendig å senke terskelen for taushetsplikt.
Etableringen av et nasjonalt senter for å for å forebygge ekstremisme er et annet sentralt forslag fra kommisjonen.
– I Norge finnes det veldig sterke fagmiljøer, men det finnes ingen struktur for å sikre den nødvendige broen mellom fagmiljø og førstelinjetjeneste. Det er en systemisk svakhet. Våre naboland i Danmark og Sverige har slike statlige sentre, sa Thorleifsson.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier kommisjonens arbeid skal munne ut i en stortingsmelding. Navnet på rapporten er «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet».
– Ekstremismekommisjonens utredning gir et godt grunnlag for arbeidet regjeringen nå skal i gang med. Vi starter i dag arbeidet med en stortingsmelding om hvordan vi skal forebygge og bekjempe ekstremisme, sier Støre.
Meldingen skal legges fram i løpet av neste år.
Høyre ser imidlertid ingen grunn til å vente med flere av forslagene i rapporten. Stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth kaller det hele en klar og tydelig marsordre til regjeringen.
– På få år har Norge vært utsatt for flere alvorlige terrorangrep. Høyre ser ingen grunn til at flere av forslagene ikke kan følges opp med en gang. Å for eksempel legge fram en handlingsplan mot hatkriminalitet, slik både Høyre og nå kommisjonen foreslår, trenger ikke utsettes ytterligere, sier Lønseth.
Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet og statsråd Tonje Brenna (Ap) som skal ha ansvaret for å følge kommisjonens rapport videre. Brenna, som selv var på Utøya under terrorangrepet i 2011, sa at det ikke finnes noen vaksine mot ekstremisme og at det å ha en politikk som gir folk en plass i fellesskapet er et viktig verktøy.
– Ekstremistene taper når vi møter hat med et fellesskap som både stiller krav og stiller opp, sa Brenna.
Det er snart 12 år siden 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport om terrorangrepet der 77 mennesker ble drept og mange skadd for livet.
– 22. juli-kommisjonen så ikke på samfunnets tiltak mot tidlig forebygging av ekstremisme, men sa selv at dette var spørsmål som fortjente oppmerksomhet. Kunnskapen og anbefalingene vi nå får fra Ekstremismekommisjonen, vil hjelpe oss med å styrke innsatsen for å forhindre og forebygge nye angrep fra ekstremister, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Støttegruppa 25. juni er glad for at regjeringen tar arbeidet mot terrorisme på alvor. De mener en stortingsmelding er et viktig skritt videre. Utvalget som i fjor skrev en egen rapport om angrepet, konkluderte med at angrepet 25. juni i 2022 muligens kunne vært unngått hvis PST hadde satt i gang en forebyggende sak mot gjerningsmannen.
– Det var en vond beskjed vi fikk i fjor, og derfor er vi også glade for at regjeringen har tatt oppgaven med forebygging av ekstremisme og radikalisering på alvor ved å sette ned dette utvalget, sier talsperson Ingrid Rasten i støttegruppa.
– Vi tror og håper at kommisjonens rapport kan være et første skritt på veien mot å sikre at forebyggingsarbeidet blir så godt som det kan bli, slik at samfunnet er best mulig rustet til å sørge for at ingen andre trenger å oppleve det vi opplevde, sier hun.
