Sosiolog og forsker – på ekstremisme, ikke islamsk teologi som man jo kan forledes til å tro – Christopher Rettedal Fardan ved C-REX, har sett seg lei på den såkalte islam- og æresvolddebatten og kommer med følgende oppsiktsvekkende opplysning i Aftenposten: Æresvold skyldes hverken islam eller muslimer.
Muslimske majoritetsland som Syria, Somalia, Irak, Pakistan og Afghanistan skårer såpass dårlig på det Fardan fremholder som islamske verdier at de knapt kan kalles islamske. De praktiserer nemlig ikke islamske konsepter som «velfungerende institusjoner, økonomisk frihet og menneskerettigheter».
I følge Fardan er det ikke-muslimske land som demokratiet Norge som «best reflekterer læren i Koranen og hadithene». Så der fikk planetens islamske teologer og muslimske herskere den! I stedet for å krangle de siste 1.400 årde kunne bare ha spurt en norsk ekstremismeforsker, for så ville denne nye profeten gitt dem en endelig tolkning og således bruksanvisning for korrekt islamsk tro og praksis.
For Fardans tolkning er sikkert riktig, men kanskje han kan forklare oss hvorfor f.eks. menneskerettigheter – Style Norge og FN, vel og merke – åpenbart reflekteres så dårlig i Koranen og hadithene at Organisasjonen for islamske land (OIC) hvor 57 islamske land er medlem, deriblant samtlige Fardan nevner innledningsvis, i 1991 vedtok sitt helt eget menneskerettighetscharter? Islameksperten Fardan har selvfølgelig hørt om Kairo-erklæringen eller…?
De islamske landene tilslutter seg riktignok alle de klassiske menneskerettighetene på papiret, bare med den ørlille haken at de bruker de beryktede sharia-lovene som rammeverk.
I Kairo-erklæringens artikkel 24 heter det således at «den islamske sharia-lovgivingen er overordnet alt som står i erklæringen». Det kommer neppe som noen overraskelse at artikkel 10 forbyr kritikk av islam og gjør det forbudt å konvertere til andre religioner eller å bli ateist eller at artikkel 22 gjør oppmerksom på at man bare kan benytte seg av ytringsfrihet så lenge ytringen ikke er i strid med sharia eller svekker troen (islam). Og hva de andre menneskerettighetene innpakket i sharia-rammeverk angår, så sier sharia bla at en kvinne er verdt halvparten av en mann, at hun i praksis er menns eiendom, ikke kan bli skilt eller gifte seg med en ikke-muslim og foreskriver ellers dødsstraff, pisking eller avkutting av lemmer for litt av hvert.
Så når Fardan hevder at «uforenlighet mellom islam og norsk kultur er en myte» og at demokratiet Norge med menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, rettssikkerhet og likeverd reflekterer islamske verdier slik de kommer til uttrykk i Koranen og hadith, må man nesten spørre hvilket århundre han tenker på: dagens Norge er det definitivt ikke!
Fardan har imidlertid rett når han skriver at æreskultur/æresvold ikke er en opprinnelig islamsk praksis; den er hjemmehørende i klankulturer – en premoderne samfunnsorganisasjon som har vært praktisert i alle kulturer og landområder før moderne statsdannelser. Men æreskulturelle normer er mer eller mindre nedfelt i sharia/islamsk tro/praksis og praktiseres derfor hovedsakelig i islamske land og videre i Vesten via innvandring fra samme.
Så jo, herr Fardan, til tross for din råflotte overskrift i Aftenposten skyldes æresvold i mange tilfeller både islam og muslimer.
I sum skapes et villedende inntrykk av at islam er årsaken til voldelig «æreskultur», samtidig som man opprettholder et feilaktig bilde av at muslimer utgjør en større trussel enn andre grupper. Slikt tankegods er rasistisk fordi påståtte kulturelle uttrykk ved islam (som «æresvold» og negativ sosial kontroll) fremsettes som om de er iboende hos alle muslimer.»
Vel, islamske æreskulturelle normer utgjør faktisk en større trussel enn andre grupper – mot sakesløse medlemmer av den samme gruppen. Det er derfor den fraværende kritikken og handlekraften er så ille. Alt for mange norske ungdommer med islamsk bakgrunn lever under forhold vi aldri ville tolerert hvis det var et kristent miljø som praktiserte og håndhevet normer av det slaget alt for mange muslimske foreldre dessverre gjør.
at «påståtte kulturelle uttrykk» ved islam er «iboende hos alle muslimer» er det få (med unntak av reelle muslimhatere, men de blir ikke invitert i NRK studio og får ikke spalteplass i Aftenposten) – og i hvert fall ingen av de personene Fardan benevner i sin kronikk – som tror eller hevder, snarere tvert i mot.
Til gjengjeld burde forskere som Fardan og hans meningsfeller begynne å ta inn over seg at islam ikke er en rase; det er ikke et medfødt karaktertrekk. Det er en religion og i land med religionsfrihet står man fritt til å velge den slags selv. Og hvis/når klubben din utsettes for berettiget kritikk for uheldige sider, så får du nesten forholde deg normalt til det i stedet for å skrike opp om hat og rasisme, for i dette tilfellet er vi mange som er svært kritiske til deler av islam – ikke den personlige muslim.
Muslimske individer er ikke, slik Fardan og ofte også muslimske organisasjoner søker å gi inntrykk av, synonymt med islam, for de kan jo personlig være uenige med større eller mindre deler av sin egen tro. Storsamfunnet kan imidlertid ikke forholde seg til enkeltindividers private tolkning av egen tro; det må forholde seg til selve religionen og dens praksiser slik den tolkes og fremlegges av religionens egne ledere – som altså ikke er en ekstremismeforsker i Norge – og dens tilhengere, ikke til den enkelte troendes personlige oppfatning. Sistnevnte må nok likevel ta et visst ansvar, for vedkommende har selv meldt seg inn i klubben.
Så enkelt, så vanskelig.
‘
For vanskelig er det og blir det, ikke minst fordi såkalte antirasister/islamforsvarere som Fardan har kjørt det samme billige trikset i alle de tiårene denne debatten har vært forsøkt satt på dagsorden: Han sauser sammen likt og ulikt, projiserer holdninger han åpenbart har selv har over på alle andre og produserer stråmenn som ovenstående i den hensikt skjerme uheldige sider ved islam/islamske kulturtrekk fra legitim kritikk. For slik kan han – tror han i alle fall – lettvint utdefinere enhver kritiker med de fryktede merkelappene rasist og islamofob, slik han jo forsøker med denne kronikken (også).
Men de tider er nok over, så kanskje ekstremismeforsker Christopher Fardan i tillegg til islamsk teologi skulle begynne å studere redelig debattskikk?
