Politet nedlegger sine forbyggende avdelinger pga ressursmangel. Men det forhindrer ikke at ekstremismeutvalget fredag legger frem en 500 siders rapport om hvordan ekstremisme kan forebygges: Alle skal delta.

Leder av kommisjonen Cathrine Thorleifsson ble intervjuet i Nyhetsmorgen og det kom frem at det kommisjonen ser for seg er holdningsendringer: Alle skal være deltakere. Det reiser en rekke spørsmål som ikke blir stilt: Skal vi være vår brors vokter? Det er ikke akkurat det som forbindes med et liberalt samfunn. Her legges det opp til at man skal bry seg med hva medelever, naboer, kolleger, foreldre tenker og sier. Hvor går grensene for et overvåkingssamfunn? Vi har allerede myndigheter som har tekniske muligheter for å følge alt vi sier/skriver og gjør, hvor vi beveger oss, våre handlingsmønstre. Skal i tillegg naboen også være øyen og ører?

Vi hørte ingenting om slike bekymringer i intervjuet med Thorleifsson. Kanskje fordi ordet ekstremisme i Norge er ensbetydende med høyreekstremisme. Både 22. juli, 25. juni og «august» ble nevnt, jeg går ut fra at det betød Manshaus.

Nå har vi nettopp fått vite at Manshaus var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Hvorfor tar det flere år før slikt kommer frem? Også med Breivik ble rapportene fra helsetjenesten liggende i skuffen under rettssaken. Hadde de blitt lagt frem ville det vært vanskelig å dømme ham som tilregnelig.

Var det fordi politiske myndigheter hadde behov for at de ble dømt, for å vise resultatene av høyreekstremisme for befolkningen? For å avskrekke dem.

De senere har myndigheter over hele Vest-Europa valgt å la islamistiske terrorister bli kjent som psykiatriske tilfeller. Det går ofte bare noen timer før det kommer melding om at vedkommende er et psykiatrisk tilfelle.

12. mars skal Zaniar Matapour for retten for 15. juni-terroren. Han har vært taus til nå om sine motiv, men koblingen til Arfan Bhatti og to andre tilsier at det var islamistisk terrorisme.

Vi kan utlede noen tanker om dette: Myndighetene ønsker kontroll med beskrivelsen av hva som er terror og ekstremisme.

Å dvele for mye ved islamistenes hat mot LHBTQ er ikke populært. Det avslører for dype konflikter i det nye samfunnet. Det er som om myndighetene selv frykter konsekvensene av å sette ord på noe alle vet. Da blir det verre.

Denne voodoo-holdningen til virkeligheten ser vi når faktisk.no tar for seg hvordan 25. juni ble omtalt i russiske medier: De var raskt på ballen med å vise hvordan ikke-vestlig innvandring, les: muslimer og fremming av Pride og LHBTQ-kultur er uforenlige verdier.

I anti-vestlig retorikk blir disse temaene formidlet synonymt med splittelse.

Det sier Johanne Kalsaas, stipendiat i russisk media og kommunikasjon ved Universitetet i Bergen. Hun og de andre forskerne mener dette er noe Russland utnytter til sin fordel. Betyr det at det ikke er en slik splittelse i virkeligheten?

Vi gjengir artikkelen fra faktisk.no for å vise tenkningen i akademia rundt ekstremisme. De er selv blitt en del av problemet.

Da kommisjonen ble nedsatt 10. juni 2022, to uker før Matapour slo til, var det på initiativ av AUF. De synes Gjørv-kommisjonen handlet for mye om beredskap og for lite om ideologi.

– Vi har ikke klart å stoppe hatet. Den livsfarlige ekstremismen og rasismen lever fortsatt, sier AUF-leder Astrid Willa Hoem

Ville å løfte temaet

Hun håper kommisjonen kan bidra til å hindre at ekstreme holdninger blir oppfattet som den nye normalen. Selve diskusjonen om temaene er også viktig, framhever hun.

– Stillheten lar hatet gro. Stillheten stopper ikke radikalisering. Stillheten klarer ikke å stanse konspirasjonsteorier, sier hun.

Men er svaret da sensur og overvåking?

Hvis kommisjonen ikke tar opp det overvåkings- og sensursamfunnet som har vokst frem vil den ha overflødiggjort seg selv.

Vi ser at kommisjonen skal ta for seg «antistatlige holdninger». Dette begrepet ble først introdusert av daværende PST-sjef Hans Sverre Sjøvold under fremleggelsen av den årlige trusselvurderingen. Det var en språklig nyskaping.

Cathrine Thorleifsson fra C-REX-senteret ble utpekt til leder.

Med seg får hun 15 kommisjonsmedlemmer. Blant dem forsker Cecilie Hellestveit, sjefforsker Petter Nesser, biskop Kari Mangrud Alvsvåg, rådgiver Sylo Taraku og redaktør Snorre Valen.

Kommisjonens mandat er en bred tilnærming til ekstremismefeltet. Målet er å hente ut kunnskap som skal bidra til å forberede landets evnet til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme.

* Kommisjonen skal se på ulike ideologier, inkludert radikalisering på høyre- og venstresiden, på islamistisk radikalisering og antistatlige strømninger.

* Se på holdninger og handlinger som er egnet til å undergrave demokratiet.

* Beskrive utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt.

* Se på hva som kjennetegner radikaliseringsprosesser.

* Se på personer som ikke selv har evne eller vilje til å begå voldelige handlinger, men som han spille inn i radikalisering av andre.

* Gjennomgå alvorlige, konkrete saker. Disse skal gi grunnlag for anbefaling i hvordan framtidige tilfeller kan forebygges og forhindres. (NTB)

Rapporten legges frem kl. 1400 fredag med oppmøte fra Støre, Tonje Brenna og Emilie Enger Mehl.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!