Retten innfører betydelig sikkerhet og hemmelighold når et vitne fra E-tjenesten skal forklare seg om kontakt med folk som knyttes til masseskytingen i Oslo.

– Under hovedforhandlingen vil vi motta forklaring fra en ansatt i Etterretningstjenesten. Dette vitnet vil redegjøre for operasjonen der en agent for E-tjenesten under dekke, chattet med to personer og mottok informasjon om terrorangrepet før og etter at det fant sted, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til NTB.

Han er en av to aktorer som skal føre terrorsaken mot Zaniar Matapour (44), som avfyrte 19 skudd med maskinpistol og pistol før han ble overmannet og stanset av sivile. Skuddene var rettet mot to utesteder i Oslo sentrum – et av dem – London – er populært blant skeive.

Angrepet etterlot seg to døde og ni skuddskade. Til sammen har 269 personer status som fornærmet.

Påtalemyndigheten mener Matapour hadde terrorhensikt, og har tiltalt ham nettopp for å ha begått en terrorhandling.

I ettertid har det framkommet opplysninger om hemmelig kontakt mellom en agent fra Etterretningstjenesten og personer som settes i sammenheng med planleggingen av angrepet. Vedkommende skal ikke selv forklare seg, men det skal sjefen for E-tjenesten, Nils-Andreas Stensønes, og den operative lederen for den konkrete operasjonen.

Lederen for den konkrete operasjonen får forklare seg anonymt.

– På grunn av vitnets arbeid med strengt hemmelig informasjon på vegne av Norge, vil dette vitnet forklare seg anonymt, sier Henriksbø.

Straffeprosessloven tillater at vitner kan forklare seg anonymt der det vil føre til fare for liv og helse eller kan skade mulighetene for at vedkommende kan delta i slike operasjoner i fremtiden hvis vedkommende står fram med full identitet.

Vitnet kommer derfor ikke til å måtte oppgi identitet, personalia eller andre identifiserende opplysninger når han får ordet etter planen i starten av sakens fjerde uke. Vedkommende får dessuten endre utseendet sitt. Og retten legger ned begrensninger på hva aktørene får lov til å spørre om, for å unngå at det framkommer identifiserende opplysninger.

Utvalget som undersøkte håndteringen av terrorangrepet og hvilken informasjon myndighetene hadde i forkant, gikk langt i å konkludere med at angrepet muligens kunne vært avverget hvis det hadde blitt handlet med grunnlag i opplysningene Etterretningstjenesten.

Rettssaken etter masseskytingen for drøyt halvannet år siden, startet i Oslo tingrett tirsdag 12. mars og skal pågå til 16. mai.

– Det er ikke tvilsomt at hans mulighet til å delta i skjult etterforskning av andre saker vil bli vesentlig vanskeliggjort – trolig umuliggjort – om hans identitet blir kjent, skriver tingrettsdommer Eirik Aas i Oslo tingrett i kjennelsen.

Påtalemyndigheten får medhold at vitnet får forklare seg anonymt og under betydelig hemmelighold og sikringstiltak, blant annet:

* Vitnet kan forklare seg ved fjernavhør for å unngå at vedkommende kan observeres ved ankomst eller avreise fra tinghuset.

* Vitnet kan ved forklaringen tilpasse utseendet sitt for å unngå gjenkjenning.

* Bare dommerne får se vitnet på skjerm.

* Politiet skal gjøre opptak av forklaringen, men må fordreie stemmen til vitnet. Opptaket blir først gjort tilgjengelig etter at endringene i stemmen er gjennomført.

* Forklaringen finner sted bak lukkede dører. Bare dommerne, de profesjonelle aktørene og tiltalte, samt politifolkene som fremstiller tiltalte, får være til stede.

Vitnet blir bare kalt «R» i begjæringen til påtalemyndigheten. Personen jobber i Etterretningstjenesten med ansvar for «menneskelig innhenting av etterretning fra utlandet», ifølge rettens kjennelse.

«R» har vært operativ leder for operasjonen hvor en person på vegne av E-tjenesten har chattet med personer om handlingen som terrorsaken gjelder, både før og etter at den fant sted. Han har ikke selv chattet eller vært føringsoffiser for personen som gjorde det.

– Men han har behov for selv å kunne jobbe skjult ved operasjoner i utlandet og som føringsoffiser for andre som jobber under dekke i utlandet, skriver tingrettsdommer Aas.

Matapours forsvarer, advokat Marius Dietrichson, viste til den betydelige interessen for saken og ba om at pressen får være til stede under vitneprovet, uten å nå fram, selv ikke dersom pressen bare får høre stemmen til vitnet. Opptaket av vitneprovet med fordreid stemme skal derimot gjøres tilgjengelig for pressen.

Bistandsadvokatene i saken ba om å få være til stede, alle samen, men hadde ingen øvrige innvendinger mot begjæringen.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!

Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!