Draps- og terrordømte Philip Manshaus. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Nye sakkyndige mener terrordømte Philip Manshaus var psykisk syk da han drepte stesøsteren sin og begikk et terrorangrep mot en moské i Bærum i 2019.
Philip Manshaus ble dømt til 21 års forvaring for sitt angrep.
Han ble dømt som tilregnelig, enda mye allerede da tydet på at man sto overfor en person med store psykiske forstyrrelser.
Nå har to nye sakkyndige vurdert Manshaus på nytt i lys av at han selv har begjært saken gjenopptatt i Gjenopptakelseskommisjonen.
De sakkyndige har i en fersk rapport konkludert med at Manshaus var psykotisk – og dermed utilregnelig – på gjerningstidspunktet, skriver VG og Nettavisen.
NTB melder om saken.
Ifølge VGs opplysninger dreier det seg om en schizoaffektiv lidelse som kjennetegnes ved samtidig forekomst av symptomer på schizofreni og bipolar lidelse.
På kommisjonens bord
– De nye oppnevnte sakkyndige har avgitt en rapport hvor partene har fått anledning til å inngi eventuelle merknader eller kommentarer. Og det er egentlig der saken står, sier statsadvokat Johan Øverberg til NTB.
Han vil ikke kommentere VG og Nettavisens opplysninger.
– Saken ligger nå hos kommisjonen til avgjørelse, sier statsadvokaten.
Manshaus var en periode i fjor innlagt på Dikemark sykehus etter å ha blitt vurdert til å ha alvorlige psykoselidelser, ifølge avisene. Nå soner han forvaringsdommen sin på Ila fengsel.
Kan nå bli dømt som utilregnelig
Dersom saken blir gjenopptatt, og Manshaus blir dømt som utilregnelig, vil han bli overført til tvungent psykisk helsevern.
Det var 10. august 2019 at den da 21 år gamle Manshaus skjøt og drepte sin 17 år gamle adopterte stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i deres felles barndomshjem på Eiksmarka i Bærum.
Deretter tok han med seg våpen, vernevest, hjelm og kamera og kjørte til moskeen Al-Noor. Der ble han overmannet av to personer før noen ble alvorlig skadd.
Manshaus uttalte i retten at hans mål var å ta livet av så mange som mulig i moskeen.
En del til felles med Breivik-saken
Manshaus har en del til felles med terrordømte Anders Behring Breivik.
Ikke bare har de begge ha utført avskyelige handlinger mot uskyldige mennesker.
De ble begge dømt for terrorangrep, begges angrep ble raskt kategorisert som «høyreekstreme» og ble senere brukt politisk i en rekke sammenhenger.
Videre ble de begge kjent tilregnelige, enda svært mye tilsa at de var utilregnelige.
Hadde de blitt kjent utilregnelige, slik mange mener de burde blitt, ville de dømte vært vesentlig mindre «til nytte» for de krefter som senere har brukt de to politisk.
Les også:
Støtt Document:
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Kjøp «Europas underlige død» her.
