Emmanuel Macron utelukker ikke at det kan bli aktuelt å sende bakkestyrker til Ukraina. Macron sa dette i forbindelse med 20-landsgruppen av de mest ivrige som møttes i Paris, deriblant Norge.

Macron brukte uttrykket «nedkjempet» om Russland:

– Vi er overbevist om at sikkerheten og stabiliteten i Europa er avhengig av at Russland blir nedkjempet, sier den franske presidenten.

Det er uklart hvilke styrker Frankrike skulle sende. De har ikke militære styrker å sende.

At det snakkes konkret om å sende bakkestyrker, bekreftet imidlertid Slovakias statsminister Robert Fico.

– Jeg vil begrense meg selv til å si at disse samtalene tilsier at flere Nato- og EU-medlemsland vurderer å sende sine styrker til Ukraina på bilateral basis, sa han på et tv-sendt pressetreff etter et møte i Slovakias sikkerhetsråd.

– Jeg kan ikke si for hvilket formål eller hva de skal gjøre der, sa han videre.

Å sette inn bakkestyrker vil være å øke innsatsen i Ukraina med meget stor fallhøyde.

Det snakkes nå om å oppruste våpenindustrien i Europa, men foreløpig ikke om å øke stående styrker. Macrons trussel om styrker er varmluft.

– Det er ingen enighet på dette stadiet om å sende bakkestyrker. Men ingenting bør utelukkes. Vi vil gjøre det som trengs for at Russland ikke skal vinne, sier Macron, som hadde samlet ledere fra rundt 20 europeiske land i Paris.

En koalisjon av land skal arbeide for å forsyne Ukraina med langdistanse- og kortdistanseraketter.

En av de mest offensive politikerne i forhold til krigen, er Danmarks Mette Frederiksen. Zelenskyj klager over at de bare har fått 30 prosent av de lovede 1 million artillerigranater. Nå skal lagrene i Europa tømmes, sier Frederiksen.

På møtet i Paris kunngjorde Nederlands statsminister Mark Rutte at hans land vil bidra med 100 millioner euro – drøyt 1,1 milliarder kroner – til et tsjekkisk initiativ for å kjøpe ammunisjon til Ukraina. Tsjekkias statsminister Petr Fiala sier at rundt 15 land har vist interesse for initiativet.

Deres danske kollega Mette Frederiksen påpeker at det ligger mye ammunisjon på lagre rundt om i Europa som er mer til nytte i Ukraina.

– Her og nå er det viktigste at denne store gruppen er enige om å kjøpe og donere mer ammunisjon. Vi skal se hva som ligger på lagrene og som kan sendes av gårde med en gang, sier hun.

Igjen er det vanskelig å vite om det er hold i påstanden om at det ligger «mye ammunisjon» på lagre eller om det er for å skape forhåpninger.

Konfiskering av russisk fortjeneste

Den greske utsending til Ukraina Spiros Lampridis sier det snakkes om å konfiskere Russlands fortjeneste på pengene de har plassert i Vesten.

Vesten har innført sanksjonspakke på sanksjonspakke mot Russland uten at det ser ut til å ha hatt den virkningen man trodde. Økonomien er global, og Russland har en sterk alliert i Kina.

Når det ikke virker med sanksjoner, vil Vesten konfiskere Russlands penger i utlandet. Det kan få katastrofale følger – for Vesten – og bety slutten på dollaren som internasjonal valuta.

EU-landene skal nærme seg enighet om å konfiskere Russlands avkastning på valutaen i Vesten.

Spiros Lampridis hevder dette er en spissfindig løsning som kan brukes istedenfor å beslaglegge selve aktivaene. Både Storbritannia og USA har lenge ment at EU bør gjøre det siste, men EU-landene er skeptiske til å gjennomføre et såpass stort grep.

– Europeerne skal si til Russland at de ikke vil la dem tjene på kapitalen de har samlet på vår jord, sier Lampridis til nyhetsbyrået AFP.

Han legger til at avgjørelsen er noen måneder unna.

Det anslås at det trengs 500 milliarder euro – rundt 5700 milliarder kroner, eller godt over to norske statsbudsjett – til gjenoppbyggingen av Ukraina. Fortjenestebeslag kan generere 50–60 milliarder euro.

Lampridis sier russerne vil reagere på grepet, men at reaksjonen ikke vil være like sterk som hvis man beslaglegger russiske aktiva i sin helhet. Sistnevnte vil kunne gå hardt ut over de vestlige selskapene som fortsatt har aktiva i Russland. (NTB)