Av nærmere 3000 Oslo-elever som har deltatt på turer med «Hvite Busser», er bare 100 fra Groruddalen.
– En så stor skjevfordeling må rettes opp, sier FrPs Himanshu Gulati.
– Jødeforfølgelsen Holocaust, kanskje det mørkeste kapittelet i menneskets historie, skjedde også her i Norge, og vi må sørge for at dagens unge og kommende generasjoner lærer av historien, sier Gulati til TV 2.
I bydelene med høyest innvandrerandel i Oslo, Groruddalen og Søndre Nordstrand, har kun 100 elever vært på klassetur til konsentrasjonsleirer de siste fire årene.
Det er bare tre prosent av alle som har reist, og FrP vil nå fremme et forslag om at alle skoleelever skal få delta på slike turer.
– Det er urovekkende at ikke flere har reist fordi fordommer mot jøder er langt høyere i muslimske miljøer enn i befolkningen generelt, sier FrP-representanten Gulati.
Det er de områdene i Oslo der behovet sannsynligvis er størst for å motvirke antisemittiske holdninger at færrest reiser, og det må det tas tak i, mener FrP.
– Jøder i Norge opplever samtidig at fiendtlige holdninger og antisemittisme øker som følge av Israels angrep på Gaza, sier Gulati.
Norge har fått sitt første offisielt antisemittiske universitet
I alt har 3079 elever i Oslo-skolen i årene 2020 til og med det siste skoleår fått statstilskudd til klasseturer arrangert av Hvite Busser og Aktive Fredsreiser.
FrP ber nå regjeringen komme til Stortinget med et forslag om hvordan man kan sørge for at samtlige norske skoleelever i løpet av skolegangen får besøkt konsentrasjonsleirene.
Det er satt av nærmere 17 millioner kroner i statstilskudd til skoleturer i år. Foreldrerepresentanter (FAU) i skolene, lag og foreninger kan søke om støtte, og staten dekker en tredel av utgiftene, som er beregnet til 3600 kroner.
Satsen i år er 400 kroner døgnet per elev, opplyser Utdanningsdirektoratet. Det vil si at staten sponser 1200 kroner per elev på en tre dagers tur, som er det vanlige.
Resten, det vil si 2400 kroner, må dekkes gjennom dugnad eller på annen måte. I tillegg kan elevene ta med egne lommepenger.
– Det kan godt hende vi trenger en politisk debatt om at støtteordningene må endres, men man har jo dugnader med andre ting i skolen. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å øke interessen og kunnskapen og øke tilskuddet, avslutter Gulati.