Ryktene har i årevis svirret om innholdet i Vatikanets arkiv. Nå er døra åpnet på gløtt for historikere som vil avdekke den katolske kirkes hemmeligheter.

Ordet hemmelig skal ikke lenger benyttes om Vatikanets apostoliske arkiv , som er det nye navnet på de 85.000 hyllemeterne med dokumenter og bøker.

Erkebiskop Sergio Pagano har i 45 år voktet over arkivet, som ligger godt beskyttet i to store og brannsikre kjelleretasjer i Vatikanstaten.

Rommene er videoovervåket, og Pagano har full oversikt via en stor skjerm på sitt kontor lenger oppe i bygningen.

Nå trekker 75-åringen seg tilbake, og i den anledning har han gitt flere intervjuer, det ene i bokform. Der letter han på sløret og gir et lite innblikk i hva arkivet skjuler.

– Det er første og siste gang, for nå gir jeg meg, sier Pagano.

Vatikanets arkiv inneholder blant annet rapporter fra Vatikanstatens ambassader rundt omkring i verden, referater fra de ulike pavenes liv og gjerninger, omtale av kardinalenes intriger, teologiske betraktninger, samt verdifulle boksamlinger som Den katolske kirke har fått fra velgjørere opp gjennom århundrene.

Arkivet inneholder hele tolv århundrer med historie, og forskere og forfattere har nå så vidt fått et gløtt inn i noen av hemmelighetene det skjuler.

I intervjuet med den italienske journalisten Massimo Franco forteller Pagano blant annet om den såkalte Galileo Galilei-affæren under inkvisisjonen som endte med at den italienske astronomen ble tvunget til å ta avstand fra vitenskapen og ble dømt til husarrest livet ut.

Pagano forteller også om omstridte pavevalg og da Napoleon Bonaparte tilegnet seg arkivet og fraktet det til Paris i 1810.

Den første som åpnet Vatikanets arkivdør på gløtt, var Pave Leo XIII i 1881. Få slapp imidlertid inn, og de fikk bare tilgang til nøye utvalgte dokumenter.

Mangeårig kritikk av den katolske kirkes påståtte ettergivenhet overfor nazistene før, under og etter andre verdenskrig bidro i 2019 til at pave Frans besluttet å fjerne ordet «hemmelig» fra arkivets navn og lovet full tilgang til dokumenter fra årene under pave Pius XII.

– Med tillit til mine forgjengere åpner jeg denne dokumentariske arven for forskere. Håpet er at dere kan avklare hvilken rolle Pius XII hadde under andre verdenskrig, sa paven den gang.

Dokumentene avdekket at den daværende paven fikk kjennskap til nazistenes massedrap på jøder langt tidligere enn det Vatikanet hadde erkjent, blant annet i et brev fra den tyske jesuittpresten Lothar König i 1942.

König opplyste at opptil 6000 jøder da ble drept daglig i nazistenes gasskamre i konsentrasjonsleiren Belzec i det okkuperte Polen.

Pave Pius hadde da alt mottatt diplomatiske noter fra flere land som fortalte at opptil 1 million polske jøder var blitt drept.

Vatikanets forklaring har i alle år vært at Pius gjennom stille diplomati bidro til å redde liv.

Pagano er glad for at dokumentene nå er offentlig kjent, men han forstår fortsatt ikke hvorfor den daværende paven var så forsiktig i sin fordømmelse av nazistene etter at krigen var over.

– Vi vet at paven tok et valg under krigen. Han kunne ikke og ville ikke snakke ut. Han var overbevist om at det kunne bidra til enda verre massakrer, sier Pagano.

– Etter krigen burde vi ha forventet at han sa mer om alle dem som endte i gasskamrene, sier erkebiskopen.

En årsak til pavens taushet kan ha vært bekymring over opprettelsen av Israel, tror Pagano.

Vatikanet hadde lang tradisjon med å støtte det palestinske folk og var bekymret for hva som ville skje med de kristne helligdommene i Palestina dersom de ble innlemmet i en jødisk stat.

– Uttalelser om holocaust etter krigen kunne ha blitt lest som politisk støtte til opprettelse av den nye staten, sier han.

Pagano er sterkt kritisk til at pave Pius XII etter sin død ble forsøkt helgenerklært og mener beslutningen om å innlede den prosessen på 1960-tallet var tynt fundert.

To jesuittprester, Peter Gumpel og Paolo Molinari, skrev begrunnelsen, men hadde tilgang til bare en brøkdel av Vatikan-arkivets dokumenter om paven.

– Verken Gumpel eller Molinari satte noensinne sine bein i arkivet, sier Pagano.

– Skrevne dokumenter må veie tungt når det gjelder en Guds tjener, og man kan ikke overse arkivene, sier han.

Helligkåringen av pave Pius XII er nå satt på vent.

Pagano forteller også om Vatikanets finanser, der den velstående katolske kirken i USA har vært en reddende engel.

Da pave Benedikt XV døde i 1922, etterlot han seg et pengeskap som bokstavelig talt var tomt, forteller Pagano.

Vatikanet hadde rett og slett ikke råd til å hente kardinaler til Roma for å utpeke en ny pave, og de sendte derfor et tiggerbrev til ambassaden i USA og ba dem om å overføre alt de måtte ha i sitt pengeskap.

210.400 dollar og 9 cent, som var kollekt fra kirker over hele USA, ble kort tid etter sendt til Roma.

Kardinalene kunne likevel komme, og Pius XI ble utpekt til ny pave.

En av skattene i Vatikanets arkiv har Pagano i alle år oppbevart i et skap med glassdør på sitt eget kontor.

Der ligger brevet britiske adelsmenn i 1530 sendte til pave Klemens VII, der de ba ham om å innvilge skilsmisse til kong Henrik VIII slik at han kunne gifte seg med en av dronningens hoffdamer.

Paven nektet, kongen giftet seg likevel med Anne Boleyn, og bruddet med Vatikanet var et faktum.

– Man kan si at vi her har fødselen til den anglikanske kirken, forteller erkebiskop Pagano og viser fram det historiske brevet.