Byen ble etablert av religiøse kristne bosettere fra 1800-tallet. De valgte navnet for å uttrykke sin åndelige tilknytning til Bibelens land og folk. Når de tenkte på Palestina, tenkte de på Det hellige land, med sine dype jødiske røtter.

Det er litt over ett år siden et godstog med 50 vogner sporet av i nærheten av East Palestine, Ohio, og førte til massive utslipp av giftige kjemikalier.

Den gang som nå var det mange av oss som lurte på hvorfor en by i delstaten Ohio heter East Palestine.

Rafael Medoff, som skriver for Jewish Journal, var en av dem.

Medoff er en amerikansk professor i jødisk historie og grunnlegger av The David Wyman Institute for Holocaust Studies, som er basert i Washington, D.C. Instituttet forsker på USAs reaksjon på Holocaust.

Dr. Medoff er forfatter av mer enn 20 bøker om jødisk historie og sionisme.

Det tragiske søkelyset som nå skinner på East Palestine i Ohio, gjør naturligvis noen mennesker nysgjerrige på hvorfor byen har et så uvanlig navn. Svaret er at det ikke er et veldig uvanlig navn i det hele tatt, skriver Medoff.

Andre steder i Ohio er det byer som heter Hebron, Gilboa, Kanaan og Shiloh (to av dem, faktisk). Det er til og med et Sodoma, som fikk navnet sitt etter en forbudsforkjemper, skuffet over det svake oppmøtet til forelesningen hans i 1840. Han sammenlignet spøkefullt stedet med bibelens Sodoma, der innbyggerne levde i gudløshet og bunnløs synd.

– Elsewhere in Ohio, there are towns named Hebron, Gilboa, Canaan, and Shiloh (two of them, in fact). There’s even a Sodom, which was given its name after a prohibition advocate, disappointed at the small turnout for his lecture in 1840, jokingly compared the locale to that infamous biblical center of sin.

Nesten alle USAs delstater har én eller flere byer oppkalt etter bibelske steder eller enkeltpersoner, skriver Medoff. Til sammen er det mer enn 1000 byer med bibelske navn fra kyst til kyst. I Texas er det byer som heter Hebbronville og Joshua. I Sør-Dakota finner vi Sinai. Det er en by som heter Jerusalem i Arkansas, Jericho i Vermont, Betlehem og Nasaret i Pennsylvania, og Sion i Maryland.

Byer som East Palestine, Ohio, ble etablert av religiøse kristne bosettere fra 1800-tallet. De valgte disse navnene for å uttrykke sin åndelige tilknytning til Bibelens land og folk. Når de tenkte på Palestina, var det til minne om de jødiske kongedømmene og templene fra oldtiden, samt hendelsene rundt kristendommens opprinnelse i den jødiske byen Betlehem.

I sine bønner ba de om at jødene skulle komme tilbake til Det hellige land, som de forsto var uløselig knyttet til den kommende messianske tidsalder:

– When they thought of Palestine, they recalled the Jewish kingdoms and temples of ancient times, as well as the events surrounding the origins of Christianity in the Jewish town of Bethlehem.

– In their prayers, they prayed for the return of the Jews to the Holy Land, which they understood to be inextricably linked to the coming messianic age.

Området som ble East Palestine, het tidligere Mechanicsburg, skriver Medoff videre. Det er en rekke byer i USA som opprinnelig ble bosatt av mekanikere av forskjellige typer. Men i tilfellet med Ohio ble Mechanicsburg endret i 1836 fordi kona til en doktor Robert Chamberlin ønsket et mer vellydende navn.

Hun ønsket at byen ble kalt Palestine fordi det ville reflektere skjønnheten i den lille byen, og det alvorlige, dydige, enkle livet til dens folk. Navnet betydde for henne åndelige og hellige minner:

– The wife of Dr. Robert Chamberlin desired a more euphonious appellation and desired it [be] called ‘Palestine,’ the quiet beauty of the little town, and the earnest, virtuous, simple life of its people suggesting to her a name recalling holy memories.”

Siden det allerede var en by ved navn Palestine i den vestlige delen av staten, også denne grunnlagt av religiøse kristne som ønsket å fylle byen sin med hellige minner, la myndighetene til prefikset «East».

En historisk markering foran tømmerhuset der Chamberlins en gang bodde, forteller oss at navnet til doktorens kone var Rebecca – et passende bibelsk navn på en kvinne som tok Bibelen sin på alvor, skriver Medoff.

Lutheranere, metodister og presbyterianere grunnla flere kirker i East Palestine og omegn. Noen av dem hadde bibelsk inspirerte navn, som Zion Evangelical Lutheran Church, oppkalt etter Mount Zion i Jerusalem, og Salem Church, som er hentet fra Salem i Bibelen, et annet navn på Jerusalem.

Når USAs religiøse kristne nybyggere tenkte på Det hellige land, tenkte de på den hebraiske bibelen og områdets 3000 år med jødisk beboelse, ikke Koranen eller de nylig ankomne arabiske innbyggerne i området.

De tenkte på de mange jødene som dukker opp i beretningene om kristendommens fødsel, tekster som ikke nevner noen palestinske arabere:

– When America’s religious Christian settlers thought of the Holy Land, they thought of the Hebrew bible and the area’s 3,000 years of Jewish inhabitation, not the Koran or the more recently-arrived Arab residents of the area.

– They thought of the many Jews who appear in the accounts of the birth of Christianity (including its founder), texts that do not mention any Palestinian Arabs.

Selvfølgelig var amerikanerne klar over at det bodde arabere i Palestina på 1800-tallet, skriver Medoff videre. Mark Twain nevnte dem i sin beretning om sitt besøk i Det hellige land, «The Innocents Abroad» (1869). Det gjorde også Herman Melville i sin berømte «Clarel: A Poem and the Pilgrimage in the Holy land» (1876).

Men det var allment kjent at den arabiske befolkningen i Palestina var relativt liten og omskiftelig, og at de arabiske innbyggerne i Palestina på 1800-tallet betraktet seg selv som en del av det sørlige Syria, ikke som en egen nasjonalitet.

H. Allen Tupper jr. skrev i New York Times i 1896, etter å ha reist mer enn fire hundre mil (650 km) på hesteryggen gjennom Palestina og Syria, at praktisk talt alle de lokale menneskene han møtte, var kjøpmenn med sine lange kamelkaravaner og ville beduinstammer (nomader) som ikke bodde på ett sted i mer enn et par måneder.

Dagens innbyggere i East Palestine uttaler siste del av bynavnet palestin, men de opprinnelige nybyggerne uttalte det utvilsomt på den mer vanlige måten, skriver Medoff til slutt. Det var fordi det var Det hellige land, med sine dype jødiske røtter, som brant sterkt i hjertene og bønnene til grunnleggerne av de mange bibelsk navngitte byene over hele Amerika.

Og det er av samme grunn at bibeltroende kristne i dag, som sannsynligvis omfatter flere enn noen få innbyggere i East Palestine, Ohio, utgjør en av de viktigste kildene til proisraelske sentimenter i USA.

– Today’s residents pronounce East Palestine “Palesteen,” but the original settlers undoubtedly pronounced it the more common way. Because it was the Holy Land, with its deep Jewish roots, that burned bright in the hearts and prayers of the founders of the many biblically-named towns across America.

– And it is for the same reason that Bible-believing Christians today—probably including more than a few residents of East Palestine, Ohio—constitute one of the major sources of pro-Israel sentiment in the United States.

Stand With Us: Origins of the Word Palestine.

Vi hører ofte påstander om at palestinere er innfødte eller urfolk i landet Israel, men støtter historien dette? Det er verdt å ta en titt, skriver Stand With Us.

Massive utslipp av giftige kjemikalier etter togulykke i Ohio

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.