Høyesterett har i dag, fredag ​​23. februar, avsagt dom i redaktør Kim Møllers anke, etter at Høyesterett hadde dømt ham til en betinget fengselsstraff på tre måneder for å ha publisert bilde av en fransk kvinne, som ble myrdet av tilhengere av islam.

Kim Møller ble først frifunnet i Tingretten og senere dømt i Lagmannsretten, men fikk tillatelse til å bringe saken inn for Høyesterett, som nå har sluttet seg til Tingrettens dom og frifunnet fv. redaktør for den mye leste danske bloggen, Uriasposten.

Uriasposten ble stengt i 2022, men før det, nemlig 30. oktober 2020, hadde redaktør Møller ledsaget en artikkel med et bilde av det kvinnelige offeret for en islamsk terrorhandling. Bildet viste at kvinnen fikk halsen skåret over.

På bildet kunne du ikke se kvinnens ansikt.

Saken gjelder et påstått brudd på straffelovens paragraf 264, 2. ledd ved å ha publisert bildet uten begrunnelse under særdeles skjerpende omstendigheter.

I domssammendraget skriver Høyesterett at «hensikten med å bruke bilder kan være å dokumentere hendelser, og at bilder også kan ha en mye mer umiddelbar og kraftig effekt enn det skrevne ord. Dermed kan bruk av bilder være beskyttet i henhold til artikkel 10 [i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen] på grunn av virkningen de kan ha. På den annen side kan bilder av en voldelig hendelse bidra til å forsterke bruddet som ligger i publikasjonen.»

Høyesterett fant videre at «artikkelens funksjon med tilhørende bilde kunne likestilles med den som utøves av tradisjonelle medier, slik at beskyttelsen av artikkelen måtte vurderes etter samme målestokk som den som gjelder for tradisjonell presse for så vidt angår vernet etter artikkel 10. Ved vurderingen av hensynet til ytringsfriheten la Høyesterett stor vekt på at artikkelen gjaldt islamistisk terrorisme og dermed et tema for betydelig samfunnsinteresse, og at bildet ble brukt i den forbindelse for å illustrere den bestialske måten terrordrapet på kvinnen ble begått på.»

«Under de angitte omstendighetene fant Høyesterett at hensynet til ytringsfriheten veide tyngre enn hensynet til personvernet. Avsløringen av bildet kunne da ikke anses som uberettiget. Høyesterett stadfestet deretter tingrettens dom, slik at tiltalte ble frifunnet.»

Høyesteretts avgjørelse må sees på som en skjellsettende seier for ytringsfriheten, som er stadig mer under press. Det er også en kraftig påstand til Østre Landsrett, som truet Kim Møller med fengsel dersom han skulle gå for nær islam igjen.

Det er også bemerkelsesverdig at Høyesterett snakker om «islamsk terrorisme». Så du kan nå kalle en spade for en spade uten frykt. Uansett hvor mye media og politikere prøver å skjule det faktum at terror stammer fra islam, er det nå mulig å si det uten å måtte frykte fengsel.

Observatører venter spent på utfallet av saken mot forfatteren og debattanten Jaleh Tavakoli, som i 2019 ble siktet etter samme paragraf som påtalemyndigheten forsøkte å henge Kim Møller på. Tavakolis forbrytelse var å dele en video av halshuggingen av Louisa Jespersen i Marokko. I første omgang dømte tingretten Tavakoli til tre måneders betinget fengsel. Da kunne den iranske immigranten lære at man ikke ustraffet skulle rette oppmerksomheten mot islamsk bestialitet.

I videoen som Jaleh Tavakoli delte, kunne du heller ikke se ansiktet til offeret.

Man må derfor håpe at Høyesteretts prinsipielle avgjørelse vil ha en avsmittende effekt på Tavakolis anke.