Pro-palestinske demonstranter forlager våpenhvile i Gaza uten for parlamentet i London den 21. februar 2024. Foto: Lucy North / PA via AP / NTB.

Omstendighetene rundt en kaotisk avstemning i det britiske Underhuset onsdag over et resolusjons­forslag om våpenhvile i Gaza-krigen, avslører at den politiske uroen om saken gjør britiske parlamentarikere redde for sin egen sikkerhet.

Behandlingen av resolusjons­forslaget fra Scottish National Party (SNP) i forgårs så ved første øyekast ut til å handle mest om innenriks­politisk spill i Westminster:

Labour og Det konservative partiet la frem alternative resolusjons­forslag over samme tema, og Underhusets speaker Lindsay Hoyle besluttet at det skulle stemmes over samtlige forslag – hvilket er i strid med parlamentarisk sedvane om at et opposisjons­parti ikke kan foreslå endringer i et annet opposisjons­partis resolusjons­forslag.

Underhusets leder Penny Mordaunt, som representerer regjeringen, kritiserte Hoyle skarpt for beslutningen, og flere titalls parlamentarikere både fra SNP og toryene forlot salen i protest. Kaoset endte med at Labours forslag ble godkjent uten avstemning.

SNPs resolusjonsforslag om våpenhvile nevnte ikke de israelske gislene, og siden Labours offisielle posisjon er noe mindre reservasjons­løst pro-palestinsk enn SNPs, ville Labours innpiskere normalt ha pålagt partiets representanter i Underhuset å stemme imot SNP-forslaget.

Men flere Labour-representanter hadde signalisert at de ikke ville komme til å bøye seg for partilinjen, og nevnte samtidig at den politiske behandlingen av Gaza-krigen gjorde dem redde for sin egen sikkerhet.

Dette var bakteppet for at speaker Lindsay Hoyle åpnet for et alternativt resolusjons­forslag fra Labour som også forlangte at de israelske gislene måtte løslates – noe også AFP merket seg:

The speaker, Lindsay Hoyle, eventually apologised and said he had made his decision to allow lawmakers to vote on a range of views because he was concerned about their security after some had faced threats of violence over their stance on the war.

Hoyle høstet dermed kritikk for å ha latt sine avgjørelser påvirkes av trusler.

Resolusjonen er ikke bindende for Storbritannias regjering, men omstendig­hetene rundt den blott­stiller altså at den politiske behandlingen av Gaza-krigen er en sikkerhetstrussel for britiske parlamentarikere.

Hundrevis av pro-palestinske demonstranter utenfor parlamentet i London onsdag illustrerer hvem politikerne er redde for.

En Labour-politiker som ville stemme for SNPs forslag, forteller inews om følelsen av å være en målskive før behandlingen av saken onsdag:

One Labour MP told i that the last few days had been “awful” and they felt there was “a target on my back despite being a lowly backbencher”.

“Seeing the coordinated harassment of colleagues… makes me very concerned about where things escalate from here, particularly if our amendment isn’t called and we’re expected to then abstain on the SNP motion. I won’t be doing that if it comes down to that.”

En annen Labour-representant viser til at Gaza-spørsmålet er egnet til å opphisse «bestemte individer»

Another Labour MP told i that the “safety of us and our families because of this is one of huge concern, especially as there’s an increasing vitriolic nature of certain individuals”.

Labour-representanten Damien Egan er blitt tilbudt ekstra sikkerhet fordi pro-palestinske aktivister har skjelt ham ut på grunn av at kona hans er israelsk.

Så hvem er det egentlig som opptrer truende?

Forfatteren og journalisten Nick Cohen, som er spaltist i The Spectator, fastslår at parlamentarikerne er redde for islamistisk terror og mobb utenfor sine egne hjem og kontorer – et problem som allerede er reelt. Dette forderver demokratiet vårt, konkluderer Cohen.

«Ekstremister utnytter Gaza til å kapre demokratiet», sier sikkerhetseksperter til GB News.

London har vært vitne til kjempemessige demonstrasjoner til støtte for palestinerne siden Hamas-angrepet på Israel den 7. oktober i fjor.

Storbritannias etniske miks gjør ikke bare utenrikspolitikk til innenrikspolitikk, men også til en sikkerhetsrisiko.

inews – AFP – The Spectator – Politico – GB News

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!