Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Lønnstakerne får 5 prosent mer i lønningsposen og økt kjøpekraft i år, ifølge økonomenes forventninger. Men noen får mindre å juble for.
2024 ligger an til å bli et godt år for nordmenns økonomi, sier Norges Bank, men det er ikke de helt store tall det er snakk om.
Det er her tatt utgangspunkt i lønnstakernes situasjon. Trygdede og pensjonister får mest sannsynlig en negativ utvikling.
Prognosene bygger på en forventningsundersøkelse der et utvalg norske økonomers vurderinger er lagt til grunn.
De gode utsiktene bygger på en antatt positiv lønnsutvikling gjennom året.
NTB melder om saken.
Økonomiekspertenes forventninger til gjennomsnittlig reallønnsvekst i inneværende år er 0,9 prosent, opp 0,7 prosentpoeng fra forrige kvartal.
Partene i arbeidslivet forventer en reallønnsvekst på 0,7 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal, framgår det av Norges Banks forventningsundersøkelse.
Årslønnsveksten ventes å øke med 5,1 prosent, uendret fra forrige kvartal.
Når reallønnsveksten kun blir på noe under 1 prosent, skyldes det at inflasjonen spiser opp det meste av lønnstillegget.
Pensjonister og trygdede får lite å juble for
Vinnerne i dette bildet er naturlig nok nordmenn i jobb, med arbeidsinntekt. Og da særlig de grupper av arbeidstakere som automatisk omfattes av tariffavtalene som inngås.
For de mange uorganiserte, frilansere osv. i arbeidslivet, er det mer tilfeldig hvordan utviklingen blir. Det avhenger gjerne av bedriftens økonomiske situasjon, av ledelsens «raushet» og av den enkeltes betydning for virksomheten.
Trygdede og pensjonister får neppe noen nominell justering av sine ytelser på så mye som 5,1 prosent, men vil rammes av samme inflasjon som resten av samfunnet.
For disse gruppene blir det derfor trolig en nedgang i kjøpekraften i 2024.
Spesielt den store gruppen pensjonister lider sterkt under at man ikke har noen dedikert talsperson/organisasjon med gjennomslag i samfunnet.
Pensjonistpartiet er og ser ut til å forbli en ubetydelig politisk aktør, selv om PP i utgangspunktet har et enormt potensial. I 2022 var det noe over en million alderspensjonister i Norge.
Om alle pensjonister besluttet å stemme på «sitt eget parti», ville dette fort blitt Norges største parti og kunne fått igjennom markante forbedringer for pensjonistene på alle måter.
Men dette ser ut til å være et temmelig utopisk scenario. De fleste velgere fortsetter å stemme på sitt «gamle» parti, også etter at de blir pensjonister. Dermed stemmer de på partier og politikere som i liten grad ivaretar pensjonistenes interesser.
Heller ikke Pensjonistforbundet har til nå klart å oppnå de helt store resultater.
Pensjonistene har ikke noe streikevåpen å true med, og for de store politiske partiene er denne gruppen stort sett en parentes i partiprogrammene. Man snakker gjerne varmt om pensjonistene, men det gjøres det fint lite for dem.
Les også:
Bestill fra Document i dag:
Husk å støtte Document: