Hvilket land har en høyrepopulistisk regjering som i samarbeid med nynazister er dedikert til å undertrykke den politiske opposisjonen, dempe dissens, skape sult og lidelse blant befolkningen, og som også tar sikte på å rive alle gudshus som tilhører en bestemt religion? Spør du Magdalena Andersson (S), er svaret på det spørsmålet «Sverige».

Det er i en artikkel med tittelen Ungezähmt an der Macht: Wie Rechtspopulist*innen die Demokratie aushöhlen (Utemmet makt: Hvordan høyrepopulister undergraver demokratiet) i de tyske sosialdemokratenes partiavis Vorwärts at lederen for sosialdemokratene, som også er Sveriges tidligere statsminister, går til et voldsomt angrep på sin nasjon, som hun mener fungerer som et advarende eksempel for andre land. I så henseende er nok mange svensker helt enige med Andersson – Sverige er et advarende eksempel for resten av verden på grunn av den hemningsløse fremgangen til kriminelle gjenger, dens (til tross for ekstreme skatter) smuldrende velferd og topprangering når det gjelder «skyting» , «eksplosjoner» og voldtekter. Det vil si nettopp den samfunnsutviklingen som Magdalena Andersson og hennes parti har drevet frem i et halvt århundre.

Men det er ikke den samfunnsutviklingen Andersson kritiserer.

Nei, Andersson kritiserer at det føres en annen politikk enn den hun selv ønsker. Sveriges borgerlige regjering har guts til å ha andre politiske synspunkter enn de som er godkjent av sosialdemokratiet (for dagen), og indikerer en annen ønsket retning for nasjonen Sverige enn den der det S-merkede kompasset peker. Det er der skoen klemmer.

Og får du muligheten til å skrive i en tyskspråklig avis hvor du antar at du kan stå uimotsagt, så kan du ta deg friheten til å overdrive litt. Eller loddrett lyve. Når du har sjansen. For hva sa Jimmie Åkesson, egentlig? Ja, at det var nødvendig med tiltak mot moskeer der ekstremisme og feilinformasjon spres, noe flertallet av demokratisk anlagte svensker anser som rimelig. Men i Magdalena Anderssons versjon ønsker Åkesson å «konfiskere og rive alle moskeer» (den originale teksten er nå redigert av Vorwärts), forby nye moskeer å bygges og gjennomføre hemmelig avlytting i moskeene som får bli værende. Alt som en del av det Andersson beskriver som «provokasjoner mot islam på et nytt nivå» som også inkluderer påståtte politiske oppfordringer til koranbrenning.

Da Magdalena Andersson ble stilt til ansvar for sine uttalelser, fant pressesekretæren det for godt å legge skylden på tolken. Selv om Andersson snakker flytende tysk.

Slutter galskapen der? Nei. Det kommer mer.

Magdalena Andersson – som akkurat rakk å insinuere at opinionsledere på høyresiden er finansiert av Russland – sammenligner i Vorwärts Jimmie Åkessons uttalelser med Putins, anklager regjeringen for å ville «legge press på frie medier» og hevder at regjeringen har gitt « høyrepopulister» vetorett i alle spørsmål. Hun klarer også å gråte vakre krokodilletårer over at Socialdemokraterna beskyldes for å ha ansvaret for den negative utviklingen i Sverige. Hvordan er det mulig? Sossene har tross alt bare hatt makten i 76 år det siste århundret.

Sveriges borgerlige regjering er også angivelig engasjert i å intensivere det Andersson kaller en «kulturkrig mot våre demokratiske institusjoner»:

Mit voller Kraft haben sie statdessen ihren Kulturkrieg gegen unsere demokratischen Institutionen und gegen das Vertrauen und das Gemeinschaftsgefühl innerhalb unserer Gesellschaft fortgesetzt.

I stedet har de fortsatt sin kulturkrig med full kraft mot våre demokratiske institusjoner og mot tilliten og fellesskapsfølelsen i samfunnet vårt.

De antidemokratiske tendensene har, ifølge Andersson, eksistert lenge, men «angrepene» mot demokratiet har forsterket seg og kommer nå «fra en maktposisjon».

Spørsmålet som må stilles er: Har Magdalena Andersson mistet det helt? Er hun splitter gal? Eller er hun bare en fosse?

Dessverre mistenker jeg at det mest riktige svaret ligger i partitilhørighet. Magdalena Andersson er sosialist innerst inne, og akkurat som sosialister generelt og partiledelsen spesielt, ser hun derfor på sosialdemokratiet som normen. S = Indeks 100. Uten prefikset «sosial-» er det rett og slett ikke noe demokrati. Det forstår enhver sosialdemokrat. Alle som ikke er sosialdemokrater er derfor ikke (ekte) demokrater, men villfarne, uvitende – og ofte ikke engang normalbegavede, som partisekretær Baudin så lett gjorde klart her om dagen. Slike lavtstående individer kan ikke styre et land, alle innbyggere forstår det.

Men skal andre enn sosialdemokrater i det hele tatt få være med på å skape en nasjons fremtid? Magdalena Andersson avslutter teksten sin med en klar anbefaling om hvordan andre land nå bør handle:

Utviklingen vi observerer i Sverige er i tråd med handlingene til autoritære høyreregimer rundt om i verden. Der opposisjon og andre kritiske røster blir stilnet for å styrke sin egen makt. Hvor individuelle etniske og religiøse grupper blir foraktet. [—]

Det blir valg i Europa og store deler av verden i år. Vi lever i en tid hvor autoritære krefter er på vei opp igjen. Sveriges eksempel viser hvor viktig og nødvendig det er å ikke gi dem makt.

 

Den sittende regjeringen er et resultat av det demokratiske valget som ble holdt 11. september 2022. Det er ikke vanskelig å forstå at Magdalena Andersson ikke var fornøyd med å måtte gi fra seg statsministerposten til Ulf Kristersson. Hun har all rett til å være trist, skuffet og sint (ja, til og med fornærmet) over det. Hvis hun mener at regjeringen representerer «autoritære krefter» så er det først og fremst et definisjonsspørsmål hvor vi kan anta at eventuelle krefter som prøver å rydde opp i rotet blir stemplet som autoritære av henne. Men «ikke gi dem makt»? Hva mener Magdalena Andersson med det? Skal alle valgresultater der sosialdemokrater taper, automatisk erklæres ugyldige? Bør regjerende S-regjeringer nekte å gi fra seg makten – uavhengig av folkets vilje? Jeg er ikke helt overbevist om at det er slik man verken skaper eller forsvarer det demokratiet som Andersson hevder å argumentere for. Slik skapes bare demokratiet som har prefikset «sosial-».

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.