To av mine tre nærbutikker selger klementiner fra Israel. Den ene selger også dadler fra Iran, landet som henger ateister og homofile fra heisekraner, og fengsler kvinner i årevis hvis de lar hårstrå titte frem fra hijaben. Iran er også motoren bak terrororganisasjonene Hamas og Hizbollah, og har som mål å utrydde jødene. Og for så vidt hele Vesten. Hvor er ramaskriket mot Iran?

Politiske poteter og klementiner

Jeg sjekket ellers ikke den tredje nærbutikken, siden Coop alt har innført boikott av Midtøstens eneste demokrati. Det vil si: Coop sa riktignok at de dropper all import av potet fra Israel i år, «utelukkende av kommersielle hensyn». Det er det ikke mange som tror på, verken Israels venner eller de utallige Gaza-aktivstene. I sistnevnte leir sto jubelen nærmest i taket. Det aller meste av importert nypotet er vanligvis fra Israel.

De siste dagene har Facebook flommet over av bilder av klementiner, som på denne tiden av året gjerne stammer fra Israel. Det har vært misnøye fordi enkelte butikker selger klementiner fra Midtøstens eneste demokrati, og heftige diskusjoner, mens andre har gledet seg. For terror-utsatte Israel er ikke uten venner i Norge, selv om NRK og andre hovedstrømsmedier vil ha oss til å tro det. Enkelte er sikkert også bare ute etter klementiner, når disse er å få, uansett krig eller fred.

Dadler fra Iran selges i norske butikker.

Klementinene fra Israel var kjempegode. Dadlene fikk ligge, for ett sted går grensen. Butikker bør ikke bedrive utenrikspolitikk, men som enkeltpersoner kan vi selvsagt ha preferanser, eller ikke, når det gjelder enkeltland. Iran bør sies å være en versting på enhver skala, med sin dødelige forfølgelse av blant annet ateister, homofile, kristne og kvinner. Norge delte attpåtil ut Nobels fredspris i høst til iranske Narges Mohammadi, for hennes utrettelige kamp for kvinners rettigheter og mot landets utbredte bruk av dødsstraff. Mohammadi kunne ikke selv motta prisen. Hun ble første gang fengslet i 2011, for «propaganda mot staten», og sitter fortsatt fengslet i Iran.

Kristne er en annen utsatt gruppe i Iran, det vil særlig si iranere som konverterer fra islam til kristendom. Som Iman Golzar, som ble arrestert i januar og nå sitter fengslet på ukjent sted. Og Esmaeil Narimanpour, en annen kristen konvertitt som ble arrestert på julaften og fortsatt sitter i varetekt. Det finnes utallige andre. Iran er ellers kjent for at de henger dødsdømte fra store heisekraner, der ofrene henger og dingler til allmenn beskuelse, og lider en sakte død. I 2022 ble minst 500 mennesker henrettet i Iran.

Dødsstraff for homofili i Iran og i Gaza

I Israel danser homofile i gatene, mens i Iran blir de hengt. Iran er ett av de fire landene i Midtøsten med dødsstraff for homofili. De andre er Irak, Saudi-Arabia og Jemen. Homofili er også forbudt i Gaza, om det er noen som ikke gjettet dét.

Trass i alt man kan kritisere Iran for, er det ingen rop om å boikotte Iran eller andre diktaturer som behandler sine medmennesker grusomt. Kun Israel, jødenes eneste land, og som igjen står midt i en forsvarskrig. Tidligere i år sa et bredt flertall i Stortinget nei til boikott og sanksjoner mot Israel. Det forhindrer ikke stadig nye stemmer i å oppfordre til det motsatte. Det kanskje mest kreative så langt er professor i religionsvitenskap Dag Øistein Endsjø, som har politianmeldt direktøren for Vinmonopolet fordi de selger viner fra Israel. Noe han blant annet anser for å være tyveri og forbrytelser mot menneskeheten.
Det er neppe noen som vil hindre professoren i å bedrive egne boikottaksjoner.

Selv har jeg omtrent ikke vært innom Rema etter at butikkjeden for noen år siden fant på å reklamere for Valentinedagen med et bilde av en muslim i hijab. Altså bruke symbolet på verdens minst kjærlige religion for å hedre en kristen martyr som døde for sin tro på kristen kjærlighet. Der går min grense, så får andre finne sin.

Rema med hijab-raklame for Valentinedagen, som er minnedagen for den kristne Sankt Valentin.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.