John Martin Johansen 
I dagens samfunn vet de fleste at å si noe negativt om islam i full offentlighet, er det samme som å be om å bli plassert i en bås for islamofobi.
Konsekvensen av denne berøringsangsten er at uansett hva man måtte komme med av saklig kritikk, så skaper man fremmedfrykt.
Vi kan ikke kritisere æresvold i innvandrermiljøer, for da kan vi skape fremmedfrykt. Vi kan ikke kritisere tvangsekteskap, for da kan vi skape fremmedfrykt. Vi kan ikke kritisere gjengkriminalitet, for da kan vi skape fremmedfrykt. Vi kan ikke kritisere fysisk avstraffelse av barn, for da kan vi skape fremmedfrykt, og vi kan ikke påpeke at enkelte muslimske miljøer har fostret terrorister, for da skaper vi både fremmedfrykt og selvsagt rasisme.
Undertegnede ble felt av Pressens Faglige Utvalg for min artikkel hvor jeg dro assosiasjoner mellom dørstokkarter og innvandring.
Dette var ifølge PFU dehumaniserende, og et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.3:
«Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende».
Men Gunnar Kagge, som er journalist i Aftenposten, og journalistenes representant i PFU, dro en sammenligning mellom det jeg skrev og det Aftenposten skrev om jødene på 1930-tallet.
Man kan saktens lure på om det er et stigmatiserende begrep, eller om det viser respekt for min identitet og mitt livssyn. Men pytt, pytt.
Spørsmålet blir jo heller når det faktisk er mulig å kritisere islam, og på hvilken måte.
Ingrid Rosendorf Joys sitter også som fast medlem i Pressens Faglige Utvalg. Hun mener sågar at Nettavisens fokus på Rabita-moskeens økonomiske mislighold er å bryte Vær Varsom-plakatens punkt 4.3.
Det må i så fall bety at Joys mener at islam skal beskyttes under enhver omstendighet. Når det ikke engang er lov å påpeke manglende regnskaper og hemmelige gaver hos en kjent moske i Oslo uten at man blir stigmatisert, hva er da faktisk mulig å kritisere offentlig?
Ingrid Rosendorf Joys samarbeider tett med lederen i Rabita, Imen Hasnaoui, noe som sikkert farger hennes syn noe, men hun kan ikke skjerme sin venn for helt legitim kritikk av den grunn.
Men det er akkurat det Joys gjør.
Islam skal skjermes, muslimer skal beskyttes, og de som måtte våge seg frempå med noen fakta om store integreringsproblemer, kriminalitet og vold blant muslimer – ja, de skal tas.
Forstå det den som vil.
Hvis man ønsker å stemple undertegnede som en rasist fordi jeg mener det er så mange problemer med så altfor mange muslimer i Norge – ja, så gjerne det. Det forandrer jo uansett ikke fakta. Det er svært vanskelig å integrere mange muslimer i Norge.
De har en fundamental tro, hvor de føler seg hevet over de vantro etniske innbyggerne. Sannheten er at veldig mange muslimer i Norge ikke er det minste interessert i å integrere seg i norske skikker, kultur og lover. De følger sine egne overbevisninger som de er hjernevasket til å tro at er det eneste rette.
Husk, muslimer har ifølge Koranen lov til å lyve for en vantro. Det betyr derfor at hvis en muslim sier at han nå respekterer homofile, eller at han vil la sin kone gå uten hijab i offentligheten, så er det like troverdig som Jonas Gahr Støres nyttårstale hvor han lovet bedre råd for folk flest.
Jeg stoler ikke på dem.
Det har jeg ikke lov til å si uten at det vil få konsekvenser. Det betyr at denne artikkelen nokså sikkert vil bli klaget inn for PFU igjen, som ikke kan vente med å felle den så fort som mulig.
Men det får stå sin prøve.
Noen må tross alt peke på alt det negative som omkranser nettopp denne spesielle gruppen i Norge.
For hvor mye hører vi egentlig at buddhister, sikher, hinduer eller taoister i Norge skaper problemer på tilsvarende måte?
Har Joys og hennes like egentlig tenkt over hvorfor rasister som meg ikke er kritiske til disse og andre grupper i det hele tatt? Kan det være fordi jeg bare er rasist overfor muslimer, eller kan det være fordi jeg slettes ikke er rasist, men realist?
Islam er en fundamentalistisk og voldelig religion som fortjener all kritikk som kommer dens vei. Muslimer i Norge har en stor jobb å gjøre med å få mange av sine egne til å integrere seg, vise respekt for landets lover og skikker, samt få bukt med all kriminalitet som foregår i denne gruppen.
For hvem kan gjøre dette, om ikke muslimene selv? Det er da tross alt flere av dem som er skikkelige folk, som har integrert seg og lever et fredelig liv i Norge. Denne gruppen har jeg ikke noen problemer med, selv om jeg er dypt uenig i den religionen de tror på og lever etter.
Men vi vet svaret på hvorfor fredelige muslimer ikke kan ta tak i den delen av islam som er voldelig. Nettopp fordi de vil bli møtt med vold. Islam er nådeløs, noe vi ser av alle partnerdrap, æresvold, tvang, tortur og andre ting som ikke hører hjemme i Norge.
La meg gjenta dette igjen, slik at PFU ikke kan være i tvil her:
De muslimer som bedriver partnerdrap, æresvold, tvang, tortur, barnemishandling, voldtekter, knivstikking, skyting og narkotikaforbrytelser, hører ikke hjemme i Norge.
De bør sendes tilbake til landet de rømte fra, av den enkle grunn at de ikke er ønsket i Norge.
Hvis det er rasistisk å mene dette, så kom og arrester meg.
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.
