Journalist og feminist Linn Stalsberg skriver i Dagsavisen at kvinnelig verneplikt ikke er bra fordi det ikke vil «knuse patriarkatet».
Et dilemma som feminister ofte konfronteres med er om kvinner skal gjøre militærtjeneste på lik linje med menn. Noe sier ja. Andre, som Stalsberg, sier nei. Hun skriver at:
Mishandling av kvinner i hjemmene øker i land som er i krig, også hos den ‘gode’ part der soldater kjemper en forsvarskamp. Det er også statlig vold mot kvinner, som i det okkuperte Gaza, når de mister helsehjelp, fødehjelp, når de må se barna sine sulte, være livredde, bli lemlestede eller dø, og når de lemlestes eller dør selv. Kvinner og barn utgjør 70 prosent av de drepte i massakrene Israel bedriver. Å være okkupert er i seg selv strukturell daglig vold, for alle kjønn. Er det vold i storsamfunnet, og storsamfunnet tillater det, ja, kanskje også dyrker det fram, så vil det også være vold i hjemmene.
Bør for eksempel ukrainske kvinner ha verneplikt?
Kvinnelig verneplikt er kanskje bra for likestillingen; like muligheter til å drepe og dø i en krig, til å bli innkalt som soldat. Men kvinnelig verneplikt er et stort tilbakeslag for kvinnefrigjøringen, som er et mye høyere mål enn likestillingen. Kvinnelig verneplikt er også et tilbakeslag for fredssaken, og et slag i ansiktet på alle kvinner gjennom historien som har stått sterkt i den. Krig som norm befestes med kvinners inntreden i militæret.
Linn Stalsberg konkluderer med at all vold står i opposisjon til fred:
Hvis man husker noe av den radikale kvinnekampen på 1970-tallet, så husker man også slagordet ‘knus patriarkatet!’. Dette er et slagord som også må brukes i dag. Hvis vi vet at historien har plassert menn og vold hierarkisk over kvinner og omsorg, så er det å knuse patriarkatet også en kamp for fred, likeverd og mot alle former for vold og legitimering av vold.
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
