Dette visste du ikke: Norge er en gasskraft-nasjon, akkurat som Tyskland, Nederland og Storbritannia. Norge har mange titalls gasskraftverk i gang, men samtlige ligger ute på plattformene på havet, samt ett på Melkøya. Men vi lever i klimahysteriets æra, hvor politiske, selvpålagte «klimamål» trumfer all fornuft og realfag, så gasskraftverkene skal vekk. Problemet er at erstatningene er ekstremt kostbare, idiotiske, farlige for Norges kraftforsyning og gjerne basert på fri fantasi og science fiction. Så bli med på en gjennomgang av norsk kraftkaos.

Men først, ha følgende ufattelige faktum i bakhodet: EU-politikere regner nå atomavfall som mindre farlig og forurensende enn plantenæringen CO2! Få hodet rundt den: De vil heller ha atomavfall enn plantenæring. Atomavfall!! Dette oppsummerer både kunnskapsløsheten og den mentale kortslutningen som «grønne» EU-politikere lider av gjennom tvangstanker, realfaglig analfabetisme og kollektivt klima-massehysteri. Massehysteri eskalerer alltid ut av kontroll.

Denne sprø virkelighetsforståelsen er imidlertid så sterk at selv vannkraftlandet Norge har fått en stor lobby for atomkraft – selv om vi ikke har uran, har null behov for atomavfall, har vannkraft-reserver nok i massevis – og skulle det knipe, har vi kortreist gasskraft rett utenfor stuedøra. Bygging av norske gasskraftverk ville kanskje medføre at EUs gasskraftverk ville få litt mindre råvarer, men gassbruken og CO2-utslippene ville naturligvis bli nøyaktig de samme. EUs selvpåførte energiproblemer er tross alt ikke Norges problem.

Norge drives av 8 prosent gasskraft

Installert effekt på norske gasskraftverk er rundt 3000 MW. Det er 8 prosent av Norges samlede kraftforsying og tilsvarer hele 20 Alta-kraftverk. Gjennomsnittlig størrelse på norske gasskraftverk er ca. 60 MW – vesentlig mindre enn landfaste gasskraftverk, men store nok i massevis til å holde plattformene operative. Gasskraftverk på norske plattformer  rusler og går på rundt 50 % av maks effekt for å belaste dem minst mulig og forlenge levetiden – men altså på plattformer som har naturgass. De som ikke produserer naturgass, er drevet av dieselgeneratorer, men én ting må være krystallklart: Samtlige norske plattformer er elektrifisert. De har alltid gått på strøm.

15 av kraftverkene på norske plattformer samt Melkøya er vedtatt elektrifisert på en annen måte, hvorav halvparten skal elektrifiseres fra land, mens resten skal drives av havvind. Dette er katastrofal økonomi og dertil fullstendig idiotisk: På plattformene må diesel- og gasskraftverkene likevel bevares som «backup» fordi havvind bare kan levere ustabil og usikker strøm 25–30 % av tiden, noe som vil gjøre det umulig å operere boreplattformene. Norge ville tape billioner, og da får ikke klmapolitikere mer oljepenger å leke med.

Paradokset ingen medier vil snakke høyt om, er at at hvis man likevel beholder diesel- og gasskraftverkene, er «elektrifiseringen» meningsløs og bortkastet. Og gassen man eventuelt sparer inn, blir sendt til EU og brent der i stedet. Netto CO2-kutt blir null, til tross for hva kostbare bestillingsrapporter måtte påstå for å gi dumme klimapolitikere ryggdekning. Og i EU er det plenty med gasskraftverk, men dumme klimapolitikere forstår ikke realfag eller proporsjonene her heller:

Et kontinent på fossil gasskraft – fra Norge

Verdens største gasskraftverk er Montalto Di Castro i Italia, på hele 3600 MW, som tilsvarer 24 Alta-kraftverk. Pembroke i Storbritannia er nummer to på 2305 MW, men et typisk gasskraftverk i Europa er på 400–500 MW. Antall naturgasskraftverk i Europa er beregnet til ca. 881. I 2022 eksporterte Norge om lag 122 milliarder standard kubikkmeter naturgass til Europa, fra landet hvor politikerne har forbudt og fordømt gasskraftverk. Hvordan kan noe sånt skje?

Tyskland har flest gasskraftverk med rundt 180. Italia er nummer to med 143 anlegg, Nederland har 83 gasskraftverk, og Spania og Storbritannia har 81 hver. Russlands 177 gasskraftverk er ikke medregnet i dette. For ikke å nevne USAs 987 gasskraftverk. Norge har ett på land, og det skal legges ned. Fordi klima.

Som sagt: Hvordan kan noe så idiotisk skje i et moderne demokrati? Hvordan kan et land ende på et slikt astronomisk nivå av hykleri og dumskap? Vel, fordi klima-massehysteri. Her kan man naturligvis teoretisere om at norske politikere heller vil eksportere gassen enn å styrke den norske kraftforsyningen med egne gasskraftverk – for dette ville ramme inntektene til «fornybar-industrien» som politikerne jobber for i skjul. Men at norske politikere kan være så gjennomkorrupte, er naturligvis bare konspirasjonsteorier. Ja da.

Bare Italias installerte naturgasskraft er på totalt 40 gigawatt – eller rundt 267 Alta-kraftverk – bare så du forstår størrelsen og omfanget, for det gjør ikke politikere som skal «avkarbonisere» det norske samfunnet og skape «netto null.»  Og merk: EU-land er varmere enn Norge og bruker generelt sett ikke strøm til oppvarming og varmtvann. De bruker gass til dette, og det skal også elektrifiseres med vindmøller og solpaneler. Det kommer naturligvis aldri til å lykkes, men EU-politikerne vil bruke endeløst med penger på å prøve.

Antallet gasskraftverk i EU har økt, fordi fordelene er mange:

Gasskraftverk er effektive, rentbrennende og krever mindre systemer for å håndtere røykutslipp og sot enn kullkraftverk. De er også relativt billige, enkle, raske å bygge og kan plasseres nær storforbrukere for å unngå strømtap gjennom lange kraftlinjer. Men dét er ikke de viktigste fordelene: Gasskraftverk er svært fleksible:

De kan startes, stoppes og reguleres raskt uten store konsekvenser eller kostbare slitasjeskader – i motsetning til kullkraftverk eller norske vannkraftverk, som nå i økende grad brukes som «balansekraft». Ifølge ingeniører vi har snakket med, skaper dette enorm slitasje på vanntunellene, og man risikerer at betong og stein slites løs og blir ført inn i turbinsystemet, med alt det medfører av vedlikehold og avbrudd.

Gasskraftverk er altså de mest «perfekte» kraftverkene, og alt som slipper ut, er stabil strøm og livgivende plantenæring. De slipper ut mindre CO2 enn kullkraftverk (hvis man synes den slags er viktig, noe det ikke er) men for EU-politikere er nettopp dette det store problemet: Atomavfall og naturødeleggende, ustabile vindmøller er å foretrekke fremfor bedre vekstvilkår for alt som er grønt i naturen. Det sier alt om hvordan massehysteri og gruppetenkning ødelegger normale tankeprosesser og logikk.

EU-land har likevel satset stort på at gasskraftverk skal erstatte kullkraftverk, siden CO2-utslippene er mindre og naturgass derfor er regnet som mer «klimavennlig». Dessverre var denne (midlertidige?) strategien basert på fri tilgang på russisk gasskraft, og den strategien fikk en vond rekyl. Nå ligger det prestisjefylte gassrøret Nord Stream sprengt og ødelagt og vil neppe noensinne komme i drift igjen. Nå fraktes mye gass til Europa med oljebrennende skip, og Norge har blitt viktigere enn noengang. Strømmen vi leverer til EU, har ingen betydning. Gassen holder EUs klimaluftslott oppblåst.

Gasskraftverk var løsningen i Norge også, en stund

På nittitallet trengte Norge mer kraft, og protestene rundt Alta-utbyggingen fristet ikke til gjentakelse. I juni 1996 ga derfor Stortinget grønt lys for bygging av gasskraftverk på Kårstø og Kollsnes. Kollsnes ble aldri realisert, og ble ad omverier til det mer kjente gasskraftverket på Mongstad.

Våren år 2000 ble sentrum-Høyre-regjeringen til Bondevik felt av Stortinget fordi de ville stille strengere CO2-utslippskrav i Norge enn i andre EØS-land. Klimagalskapen har eskalert i over 30 år uten resultater, men i år 2000 var denne kollektive psykosen fortsatt ikke helt ute av kontroll internt i Arbeiderpartiet og Høyre, som kontret med et forslag om å endre forurensningsloven for å rydde vei for gasskraftverk.

Dette ble vedtatt med 104 mot 48 stemmer, og gasskraftverkene til milliarder ble bygget. Kårstø hadde en effekt på 430 megawatt (MW), som er dobbelt så mye som Stavanger krevde på den tiden. Men høye gasspriser, de lave strømprisene Norge fortsatt hadde og politisk sabotasje gjennom innføring av kostbare  utslippskvoter medførte at gasskraftverkene ble puttet i møllposer i 2014.

Politisk sabotasje ødelegger for norske gasskraftverk

Stoltenberg var på denne tiden smittet av klima-gruppetenkingen fra sine elitevenner, og tvangstankene dette medfører, skapte hans store og svulstige «månelanding» i 2007:  Mongstad-kraftverket skulle bli det første uten CO2-utslipp i verden, for lille og ubetydelige Norge skal alltid bli best og først i verden, for å bøte på politikernes mindreverdighetskomplekser. Stoltenberg annonserte stolt i sin tale:  

– Norge påtar seg en pionerrolle når vi har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO2. Vi skal gjøre dette mulig. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes, tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.

Dette skjedde mot alle advarsler fra ingeniører som har greie på hva de snakker om, og det gikk nøyaktig som advart: Mongstad-kraftverket kom i drift i 2010, men «månelandingen» med renseanlegg ble erklært en fiasko i 2013, og i 2014 ble Mongstad-kraftverket satt i preservering, mens det ble offisielt nedlagt i 2017. Anlegget på Kårstø ble hugget opp i 2017, mens demontering av Mongstad var planlagt å starte 30. august 2022, men etter hva jeg forstår, er det fortsatt ikke revet.

Over åtte milliarder ble pumpet inn i Stoltenbergs hobbyprosjekt, og ti år etterpå er «karbonfangst» atter på moten blant fantasiløse klimapolitikere: Erna Solberg vil svi av 26 milliarder på prosjekt «Langskip», som skal fange CO2 fra en liten sementfabrikk i Brevik. Å fange et verdiløst produkt, for deretter begrave det i Nordsjøen, skal ifølge henne bli svært lønnsomt. Dette er også i ferd med å feile.

Det var ikke bare «klimagasser» som var døden for norske gasskraftverk på land: Høye gasspriser og lave strømpriser gjorde det vanskelig å drive lønnsomt, og selvskadingen ved innføring av CO2-avgifter gjorde det umulig å drifte. Bare gasskraftverket på Melkøya besto som før, fordi det ikke finnes andre kraftkilder i Nord-Norge og fordi det er det eneste fornuftige. Nedleggelsen og «elektrifiseringen» av Melkøya står som en advarsel om hvordan massehysteri gjerne eskalerer ut av kontroll fordi ingen lenger tør å si sannheten: Det finnes ingen klimakrise. Norske CO2-utslipp har ingen global effekt overhodet, og mennesket kan hverken forutse eller styre været i år 2100. 

Verdens reneste og best drevne kraftforsyning er sabotert av dumme politikere

Norsk kraftforsyning er den mest fornybare i Europa, og Norge er også Europas mest elektrifiserte land, selv om vi er Europas kaldeste land. Vår kraftforsyning var perfekt, veldrevet, nedbetalt og billig – men så kom strømkuppet fra kraftbransjen som styrte politikerne mot profitt for dem og tap for samfunnet. Dette ville ikke vært mulig uten den fiktive klimakrisen og de fiktive løsningene som EU presser gjennom.

Norge er altså det siste landet som trengte å kaste seg på klimahysteriet: Tar vi med CO2-opptak av norske skoger er antagelig norske «klimamål» overoppfylt, men det nektet Erna Solberg å akseptere siden det kunne ødelegge «ambisjonene». For klimapoltikk handler ikke om fakta eller vitenskap.  Det handler om makt, prestisje og penger. Endeløse mengder med penger. Dine penger.

Myten om at «Norge trenger masse ny kraft» er skapt av politikernes vedtak om å være «Europas batteri» samt å gi grønn tulleindustri og enorme strømslukere tilgang på norsk vannkraft i bytte for nesten ingen arbeidsplasser. Men Norge trenger ikke masse ny kraft: Vi trenger en nasjonal energipolitikk, så kan heller EU passe sine egne saker og ta ansvar for kraftkrisen de selv har skapt. Dette skrev jeg en kraftig advarsel om allerede i 2018.

En kraftkrise drevet av grådighet, vanvidd og faktaresistens

Kraftforsyningen i Norge hadde en samlet installert produksjonskapasitet på 39.703 MW, og i 2023 ble det produsert 154 TWh kraft i Norge. Innføring av ustabil vindkraft bidrar til dette, men kostnadene for å balansere strømnettet øker nå eksponensielt. Det må du også betale for. Løsningen på dette er alltid å bygge enda mer vindkraft, fordi vindkraft-selgerne sier det er lurt, og de betaler antagelig politikerne våre under bordet for å gjøre seg dumme og løpe vindkraftens ærend.

Når Jonas Gahr Støre sender brev til EU og lover dem at Norge skal doble sin kraftproduksjon gjennom havvind, (finansiert av norske skattebetalere, og i norsk natur eid av norske borgere) for å sørge for at EU får mer kraft, så finnes ingen andre logiske forklaringer enn grov korrupsjon. At pressen ikke er mer interessert i dette, fremstår som uforståelig. Alle alarmklokkene kimer.

Jo flere vindmøller man bygger, desto større blir behovet for «balansekraft» fra ekte kraftverk. Men disse ekte kraftverkene blir ikke bygget, for de kan jo levere strøm døgnet rundt på kommando, og da ville byggingen av vindmøllene være meningsløs.  Derfor skaper vindkraft kraftmangel. Og jo flere du bygger, desto større blir problemet. Hele det «grønne skriftet» er en ekstrem trussel mot norsk samfunnssikkerhet og beredskap, men bekvemt nok har også all risikovurdering og økonomiske overslag blitt fjernet fra offentlige papirer.

Document.no har gjort en uavhengig faktasjekk, og nøkternt sett trenger ikke Norge «masse ny kraft» – bare man stopper utenlandske strømparasitter fra å bygge datasentre, og stopper eksporten til EU. Den eksporten pågår angivelig fordi Norge skal å være «Europas batteri» men egentlig fordi kraftbransjen og staten ønsker et kraftunderskudd så kraftprisene stiger og alle tjener mer penger – hvertfall alle som teller i denne gjennomkorrupte bobleøkonomien.

Norge trenger altså ikke gasskraftverk, atomkraftverk eller de fiktive SMR-kraftverkene og thoriumkraftverkene så mange tror bare er å bygge i vei. De forholder seg ikke til nøkterne fakta. Men hvis norske politikere fortsetter å øke befolkningen med en million innvandrere hvert 20 år, (og det gjør de) så blir det naturligvis nødvendig med mer kraft. Hvis man ikke ønsker å bygge flere demninger for å skape vannkraft, så er gasskraftverk eneste vettuge løsning. Alt taler for det, siden alle andre land i verden gjør det samme – selv de som ikke har enorme gassreserver som oss.

For hvis du må velge: Vil du ha flere kunstige innsjøer bak demninger, mer utslipp av plantenæring, eller mer atomavfall? Vel, du kommer til å få flere vindmøller. Fordi klimasvindel.

Kjøp eboken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!