Akademiske tids­skrifter innenfor ernærings­vitenskap ved universitets­biblioteket i Vitoria i Spania, Foto: Vmenkov / cc by-sa 3.0 / Wikimedia Commons.

Den akademiske verden har diverse systemer for rangering av såvel invidivuelle forskere som viten­skapelige institusjoner, som ofte er basert på hvor ofte akademiske publikasjoner blir sitert av andre forskere.

Sitater er ekstra verdifulle hvis de figurerer i prestisje­fylte journaler, hvis prestisje måles med en såkalt impact factor, som også beregnes med utgangspunkt i siteringer.

Både vitenskapsfolk, universiteter og tidsskrifter tillegges gjerne både vekt og presisje hvis de figurerer høyt på slike rangeringer, og uttalelser fra de «riktige» personene, organisasjonene eller journalene får gjerne status som udiskutable sannheter.

Etterhvert som konkurranse­mentaliteten innenfor akademia tilspisser seg, og kampen om både stillinger og forsknings­midler hardner til, er veien kort til at grupper av samarbeidende kolleger fristes til å avtale å sitere hverandres middel­mådige arbeider ofte, sånn at hele gruppen drar fordel av det.

Slike grupper omtales gjerne som «siterings­karteller», og fenomenet har vært kjent i akademia i lang tid. Spørsmålet er om fenomenet har utartet, og om det i verste fall kan avføde grupper som får monopol på sannheten uten å besitte den.

En fersk analyse som er omtalt i tidsskriftet Science, viser nå at klikker av matematikere i Kina og Saudi-Arabia har lyktes i å klatre på rangeringer av forskere ved hyppig sitering av arbeider av lav kvalitet.

Cliques of mathematicians at institutions in China, Saudi Arabia, and elsewhere have been artificially boosting their colleagues’ citation counts by churning out low-quality papers that repeatedly reference their work, according to an unpublished analysis seen by Science.

Dette forbedrer også rankingen til universitetene deres, tidvis med absurde resultater:

As a result, their universities—some of which do not appear to have math departments—now produce a greater number of highly cited math papers each year than schools with a strong track record in the field, such as Stanford and Princeton universities.

Manipulasjonen kan lykkes i å flytte store pengesummer:

“The stakes are high—movements in the rankings can cost or make universities tens of millions of dollars,” says Cameron Neylon, a professor of research communication at Curtin University. “It is inevitable that people will bend and break the rules to improve their standing.”

Mannen som har avslørt manipulasjonen innenfor matematikk­faget, er selv matematiker:

The startling new analysis is the work of Domingo Docampo, a mathematician at the University of Vigo with a long-standing interest in university ranking systems. Over the past few years, Docampo had noticed that Clarivate’s list of highly cited researchers (HCRs) was gradually being taken over by lesser known mathematicians.

Kartellet skaper et slags A-lag uten egentlig å være et:

“There were people that published in journals that no serious mathematician reads, whose work was cited by articles that no serious mathematicians would read, coming from institutions that nobody knows in mathematics,” he says.

Fra 2021 til 2023 har institusjoner i Kina, Saudi-Arabia og Egypt uten matematisk tradisjon gått forbi f.eks. Princeton-universitetet i USA, som er et av verdens fremste også innen matematikk­faget.

En av Norges fremste matematikere tar problemet alvorlig:

“We have a number of researchers trying to boost their citations artificially in a manner that does not at all reflect their scientific quality,” says Helge Holden, chair of the Abel Prize committee, one of the most prestigious awards in math. “This can only be condemned.”

Siteringskarteller finnes også innenfor andre disipliner, som f.eks. medisin. Men kanskje et fagfelt som matematikken er ekstra sårbart for infiltrasjon av uærlige forskere:

“The average rate of publication and citation … is relatively low, so small increases in publication and citation tend to distort the representation and analysis of the overall field.”

Fenomenet kan bekjempes, men det avhenger av at en kritisk masse av autoriteter på de respektive fagfeltene går til felts mot det – en utakknemlig og uegennyttig oppgave som de færreste ønsker å ta fatt på.

Drøftelsen i Science slutter der hvor den virkelig kunne ha blitt spennende: Finnes det spesialiserte fagfelter der svindlerne har fortrengt de ærlige og tatt over butikken?

Det behøves ikke noen større fantasi for å tenke seg kandidater.

Konsekvensene for menneske­heten er i så fall bekymrings­verdige. Man risikerer at de fleste mennesker – både samfunnets beslutningstagere og vanlige folk – går rundt og tror fullt og fast på ting som ikke er sant.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!