Hans Rustad 
Ursula von der Leyen varslet på sikkerhetskonferansen i München i helgen at hun tar fem nye år som EU-kommisjonens president. Hun ville aldri sagt dét offentlig hvis ikke stillingen var i boks. NTB omtaler det som fem nye år med Europas «dronning». Vi kunne tilføyd «isdronning».
Ved å ta gjenvalg bekrefter von der Leyen Tysklands ubestridte rolle i EU. Ikke alle vil sette pris på en slik dominans.
Ifølge Politico blir von der Leyens kandidatur kunngjort etter et møte i hennes eget parti, tyske kristendemokratiske CDU, klokka 12.30 mandag.
– Om jeg blir gjenvalgt, vil jeg opprette en egen kommissær for EU-forsvar, sa hun i helgen.
Von der Leyen har vist seg offensiv både i spørsmål om nedlukning og vaksine, og overfor Russland. EU er i ferd med å ødelegge sitt forhold til Russland.
Men mest alvorlig innenrikspolitisk er at det grønne skiftet er i ferd med å ødelegge tysk økonomi, uten at det synes å affisere von der Leyen. Tvert om.
6. februar varslet hun at EU øker ambisjonsnivået til 90 prosent utslippskutt innen 2040.
Det minner om Stalins femårsplaner. Hvis du støter på problemer, øk ambisjonsnivået. Kostnader betyr ingenting. Heller ikke arbeidsplasser og levestandard.
NTB 6. februar
EU-kommisjonen anbefaler: 90 prosents utslippskutt innen 2040
Mens europeiske bønder protesterer mot miljøkrav, anbefaler EU-kommisjonen et nytt mål om kraftige kutt i klimautslippene.
Kommisjonen mener utslippene bør reduseres med 90 prosent, sammenlignet med nivået i 1990, innen 2040.
Tanken er at dette målet skal bli et viktig skritt på veien mot netto nullutslipp i 2050.
Netto nullutslipp betyr null utslipp om 26 år! NTB kommenterer:
Store endringer i energiproduksjon og industri må til hvis målene skal nås. EU-kommisjonen ser også for seg omfattende fangst og lagring av CO2 fra store utslippskilder.
Det må man si er et understatement.
Selv EUs egen klimakommissær er betenkt.
EUs klimakommissær Wopke Hoekstra tok samtidig til orde for en «balansert tilnærming» da han presenterte anbefalingen i EU-parlamentet tirsdag.
– Det store flertallet av våre borgere ser effektene av klimaendringene og ønsker beskyttelse. Men de er også bekymret for hva dette vil bety for levestandarden deres, sa Hoekstra, ifølge Reuters.
Denne betenkeligheten har ikke norske statsråder. De er henrykt. Norge er tiltenkt en viktig rolle som deponi for CO2. Vi eksporterer olje og gass og får rikelig betalt. I neste omgang får vi betalt for å lagre utslippene. Genialt!
Norsk klimapolitikk er tett knyttet til EUs ambisjoner og reguleringer, og et nytt 2040-mål i EU vil derfor også få konsekvenser for Norge.
– EUs klimamål er svært viktige for Norge. Norske bedrifter kan og bør være leverandører av klimaløsninger til EUs grønne og digitale omstilling. For at vi skal lykkes med det, trenger vi et tett samarbeid med EU, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO i en uttalelse til NTB.
EU har dessuten tiltenkt Norge en viktig rolle i planene for fangst og lagring av CO2. Store mengder CO2 kan i teorien lagres under havbunnen på norsk sokkel i Nordsjøen.
Samlet sett mener kommisjonen at det bør sikres lagringsplass for 280 millioner tonn CO2 per år innen 2040.
Norges klima- og miljøminister synes kommisjonens ambisjon er «spennende». Men han lurer på om det er mulig å gå fra 55 prosent kutt innen 2030 til 90 prosent på bare ti år.
Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kaller EU-kommisjonens nye anbefaling offensiv og spennende.
– Det er bra at noen tør å gå foran. Samtidig er jeg spent på hvordan EU vil oppnå disse målene, sier Eriksen i en uttalelse til NTB.
Tidligere har Norge sluttet seg til EUs mål om å kutte utslippene med 55 prosent, sammenlignet med 1990-nivået, innen 2030. Eriksen kan imidlertid ikke si nå om Norge også vil innføre 2040-målet.
– Vi må komme tilbake til hva dette betyr for oss, sier han.
Indirekte sier han at målet er helt urealistisk.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
