Her har mange norske bedrifter sine hovedkontorer. Bjørvika i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB
– Avgjørende for en vellykket grønn omstilling, sier lederen for Forskningsrådet.
I 2022 økte næringslivets investeringer i forskning og utvikling, og summen brukt til dette endte på 42,8 milliarder kroner. Det er i overkant av 4,5 milliarder kroner mer enn året før.
NTB melder om saken.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske bedrifters investeringer i egenutført forskning og utvikling økte med 12 prosent i perioden fra 2021 til 2022, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Justert for lønns- og prisvekst viser tallene en realvekst på 5 prosent for bedrifter med minst 10 ansatte.
Forskningsrådet roser utviklingen:
– Dette lover godt for målet som regjeringen har satt om at næringslivets investeringer i forskning og utvikling skal økes til 2 prosent av BNP innen 2030, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Forskning på avveie?
Forskning har alltid vært viktig for den innovasjonen og teknologiske utviklingen som driver bedrifter, næringsliv og samfunn fremover.
Men i de senere år har etter manges mening mye av denne forskningen havnet noe på avveie.
For i stor grad handler det nå om å tilpasse og justere forskningsinnsatsen etter offentlige direktiver om «grønn omstilling». Det skaper både politisk goodwill, hyggelige oppslag i lokalavisene og ikke minst kan det gi generøse støttebidrag fra myndighetene.
Forskningsrådet direktør understreker ifølge NTB at næringslivet er avgjørende for en vellykket grønn omstilling.
Spørsmålet er om denne forskningen gir noe av særlig verdi. For dette har i praksis lite å gjøre med utvikling av nye løsninger som skaper bedre økonomi for bedrifter og samfunn.
Tvert imot «forskes» det gjerne for å lage parallelle, ofte funksjonelt sett mindreverdige løsninger som først og fremst oppfyller politikerskapte definisjoner av hva som er «grønt og bærekraftig».
Forskning på vindkraft, karbonlagring, batterifabrikker osv. er eksempler på at milliarder av kroner kastes bort her i landet, på prosjekter man strengt tatt ikke trenger og som neppe vil føre til annet enn store finansielle tap.
De eneste som tjener på slikt, er kyniske investorer og spekulanter som er «tidlig inne og tidlig ute» av prosjektene. Myndigheter og skattebetalere sitter igjen med regningene.
Document omtalt nylig deler av denne denne virksomheten i en større og meget lesverdig sak, se artikkel under.
Les også:
Bestill fra Document i dag:
Husk å støtte Document:
