Simon Fanshawe var en av grunnleggerne av Stonewall, organisasjonen som ledet an i kampen for homofiles rettigheter. Nå avskys han av transaktivistene, siden Fanshawe krever retten til å elske en av samme kjønn.

Fanshawe er nylig utnevnt til rektor av University of Ediburgh, og dette har fått bokstav-lobbyen til å klikke fullstendig.

This is because Simon Fanshawe is ‘out’ about his gender-critical beliefs.

Dette skriver Jo Bartosch i Spiked. Fanshawe er nemlig av den overbevisning at homofile og lesbiske har rett til å velge partnere av eget kjønn. Transpøbelen mener derimot at en lesbisk kvinne som nekter å inngå et forhold med en biologisk mann i kjole er transfobe.

Det er vel kun hvis Andrew Tate hadde blitt erklært som universitetets nye rektor man hadde sett sterkere reaksjoner, skriver Bartosch.

Det er de vanlige, velkjente ordene som brukes i LGBTQ-gjengens protestbrev.

They called on the university to find ‘a true advocate of equality, accessibility, diversity and inclusion’ instead.

Med equality mener de egentlig equity – altså utfallslikhet. Rå kommunisme i praksis, altså.

Accessibility betyr tilgjengelighet, med andre ord ønsker transkvinner med penis tilgang til lesbiske kvinner, kvinnegarderober, kvinneidrett og -fengsler.

Diversity betyr mangfold, så mange kjønnsidentiteter som overhodet mulig. Inclusion betyr egentlig ekskludering av absolutt alle som ikke støtter deres sinnssyke ideer fullt ut, ukritisk. Behandlingen av Fanshawe er et lysende eksempel.

Hjernevaskede studenter følger scriptet. Edinburgh Labour Students uttrykker full støtte til LGBTQ-mafiaen. Akademikere i bullshitfag vil ikke være dårligere.

Gina Gwenffrewi, an Edinburgh academic who has a PhD in transgender studies, even tried to connect Fanshawe’s appointment to the murder of trans-identified teenager Brianna Ghey.

Dette er omtrent like dumt som å kjefte på en mann som får en jobb i Sverige ved å knytte ham til de siste ukenes drap begått av menn.

Fanshawe sto i fronten av homobevegelsen fra slutten av 80-tallet, da dette medførte en risiko. Bare 13,5 prosent av befolkningen mente den gangen at det ikke var noe galt med å være homofil. For sin innsats er han beæret med en OBE (Order of the British Empire).

Dagens Pride-gjeng støttes fullt ut av så å si samtlige politikere og medier, millionene hives etter dem, både av myndigheter og multinasjonale selskaper.

Deres storhet markeres i en hel måned hvert eneste år, mens arbeiderne får nøye seg med en dag. De er invitert inn i barnehager og skoler for å lokke til seg nye soldater. Allikevel fremstiller de seg selv som ofre, og hevder løgnaktig at de blir utsatt for et folkemord.

Transaktivistene lyver om folkemord for å vinne sympati

De er ofre. De er ofre for sine egne mentale lidelser, ofte forårsaket av transaktivister som er litt eldre enn dem selv. Politikere lar dette skje, og hyller mishandlingen av barna.

Fanshawe kan anses som en helt. Han viste mot for over 30 år siden, da han kjempet for at homofile skulle ha de samme rettighetene som andre. I dag er likhet for loven blott et minne.

Han kjempet blant annet for at lesbiske par ikke skulle oppleve at staten kom og konfiskerte barna deres. I dag er det foreldre som ikke aksepterer at 12-åringen plutselig vil skifte kjønn som risikerer å miste barna sine. Et eksempel på hva som foregår beskrives i dagens VG. Transideologien har blitt smittsom, særlig blant unge jenter i puberteten.

Det er ikke nok for kjønnsfascistene at man lar dem leve sitt liv. De krever faktisk at også andre skal akseptere deres totale forvirring. De krever at heteroseksuelle menn virkelig skal behandle biologiske menn forkledd som kvinne likt som biologiske kvinner. De krever at vi skattebetalere skal finansiere galskapen. Det koster rundt 20 millioner kroner for hver person som velger å maltraktere sin egen kropp kirurgisk.

I deres forrykte verden er det tross alt bare transkvinner som er ekte kvinner. Biologiske kvinner reduseres til personer som ikke har prostata.

Bartosch avslutter med en håpefull setning:

To deploy a less fashionable phrase, perhaps today’s LGBT activists, who have benefitted hugely from the social changes Simon Fanshawe helped to bring about, should start respecting their elders.

Personlig tenker jeg bare: Dream on! 

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!