I februar 2024 melder NRK at overgrepsmottak over hele Norge rapporterer om flere voldtektsofre som søker hjelp. I Oslo har antallet økt med 70 prosent på 10 år. Mange av sakene er svært grove.
Hva hevder NRK er årsaken til den sterk økningen av voldtekter? Porno. Kanalen publiserer en artikkel om voldtekter der innvandring ikke nevnes som mulig forklaring, på tross av den beviste koblingen mellom innvandring og voldtekt som blant annet foreligger i nabolandet Sverige. Det er ikke troverdig.
Dette fremstår som villedende propaganda. Nordmenn må tvangsbetale milliarder av kroner årlig til landets største mediebedrift, som aktivt bortforklarer hvorfor et økende antall nordmenn blir utsatt for vold og overgrep i sitt eget land.
Masseinnvandringen som etablerte massemedier, deriblant NRK, har støttet i mange tiår importerer voldskriminalitet. Dette er et beviselig faktum.
NRK melder også i 2024 at såkalt æreskriminalitet, tvangsekteskap og trusler om æresdrap er blitt en del av hverdagen over hele Norge, ikke kun i de største byene.
Tvangsekteskap og æresdrap var svært sjeldne fenomener i Skandinavia for 50 år siden, hvis de overhodet eksisterte. Muslimer fra Syria, Irak, Pakistan og Somalia topper statistikken for dette. Problemet skyldes altså innvandring.
Vi kan nå se, i en rekke vestlige land samtidig, at grov vold sprer seg i samfunnet jo mer etnisk mangfoldig og multikulturelt samfunnet blir. Kvinner og menn i alle aldre kan bli rammet av volden i gatene, på skolene, i kollektivtrafikken eller andre steder.
Min første betydelige, offentlige tekst om islam ble publisert under mitt egentlige navn – Peder Jensen – i avisen VG i august 2003. På dette tidspunktet hadde jeg nettopp flyttet til Oslo etter å ha studert og jobbet et par år i Midtøsten.
Drivkraften bak min karriere som skribent var et ønske om å advare mot den store faren jeg så fra å importere islam til Europa.
Jeg forutså ikke at jeg ville ende opp i eksil fra Norge fordi noen av mine tekster om islam og innvandring ble sitert uten mitt samtykke av en mentalt forstyrret og trolig sinnssyk mann jeg aldri har møtt. Men slik ble altså virkeligheten.
De siste 20 årene har jeg skrevet minst like mye om Sverige som om Norge, i alle fall på engelsk. Sverige er det mest folkerike av de nordiske landene og har den mest ekstreme masseinnvandringen.
Da jeg begynte å skrive om multikultur, islam og innvandring for en generasjon siden ble jeg beskyldt for å spre «høyreekstreme konspirasjonsteorier». I løpet av dette tidsrommet er Sverige blitt et av de farligste landene i Europa.
Svenskene rystes av bomber, skytinger og ekstremt voldelig gjengkriminalitet flere ganger per uke. Det tidligere fredelige landet er blitt et samfunn som eksperter sier produserer barnesoldater. Dette er sammenlignbart med hva man ellers finner i brutale krigssoner.
Personlig vil jeg hevde at jeg har gitt mer korrekte beskrivelser og forutsigelser av voldsutviklingen i Sverige de siste 20 årene enn stort sett samtlige av mine kritikere. Jeg er dessverre nødt til å påpeke dette selv, ettersom knapt noen av mine kritikere vil være ærlige nok til å innrømme dette.
Da jeg i 2013 ble innvilget et ordinært stipend til min bok om 22. juli-saken fra organisasjonen Fritt Ord skapte dette en nesten absurd opphetet debatt i Norge. Min bok, som ennå ikke var ferdig skrevet, ble diskutert i Stoltenberg-regjeringen av blant annet kulturminister Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet.
Snorre Valen, stortingsrepresentant for det daværende regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti (SV), hevdet i et innlegg i NRK at Fritt Ords bokstipend til meg «er en hån mot alle de drepte og skadde. Det er en hån mot alle pårørende, alle som mistet noen den 22. juli 2011″.
Interessant nok har ingen journalist etterpå påpekt en eneste faktafeil i min bok Vitne til vanvidd som det har vært nødvendig å korrigere. Hele pressekorpset har hatt årevis på å sjekke for feil, uten å finne noen.
Minst 95% av personene som deltok i den store debatten om min uferdige bok i 2013 har ikke kommentert boka med ett eneste ord lenge etter at den kom ut. Man kan tolke dette som man vil.
Den første teksten jeg noensinne publiserte under mitt pennenavn Fjordman, som jeg ble kjent for, var på min gamle blogg 20. februar 2005. Da skrev jeg om voldtekter i Sverige og til dels Norge.
Igjen viste mine påstander om en koblingen mellom innvandring og voldtekt seg å være korrekte.
I flere europeiske land er innvandrere med bakgrunn fra land i den islamske verden og Afrika markant overrepresentert i mange typer kriminalitet, blant annet voldtekt. Dette kan dokumenteres.
I 2018 undersøkte den svenske statskanalen SVT alle menn dømte for voldtekt og voldtektsforsøk i Sverige i de foregående fem årene. 58 prosent av gjerningsmennene var født i utlandet. Disse funnene ble også gjengitt i andre medier, blant annet av den britiske statskanalen BBC.
Her kan man legge til at flere andre eller tredje generasjons innvandrere med etnisk bakgrunn fra Midtøsten også fremviser lignende oppførsel som de som er født i denne regionen. Legger man til alle som har familiebakgrunn fra Midtøsten blir trolig den etniske voldtektsstatistikken enda verre.
Historiske erfaringer tilsier at å ha mange etniske grupper på samme territorium ofte skaper alvorlige konflikter. Legger man islam til denne eksplosive miksen er konflikt nesten garantert.
Stor innvandring fra Midtøsten vil før eller siden gjøre at våre byer begynner å ligne Midtøsten. Vi kan nå observere de negative resultatene av en sterkt skadelig innvandringspolitikk.
Import av islam betyr import av vold. Dette ble det da også advart mot.
Det finnes personer i hvert eneste land i Vest-Europa som har offentlig uttrykt sin bekymring for de negative konsekvensene av masseinnvandring generelt og muslimsk innvandring spesielt.
I Norge må man definitivt nevne politiker Carl I. Hagen fra Fremskrittspartiet. Han har advart mot problemer fra innvandringen siden slutten av 1970-tallet, og blitt hetset for dette fra venstresiden og massemediene.
En rekke skribenter har også advart mot islamiseringen. Disse inkluderer Hege Storhaug, Hans Rustad, Bruce Bawer, Walid al-Kubaisi og meg selv, blant flere andre.
Når noen i framtida skal skrive den sørgelige historien om vår tidsalder kan de ikke hevde at folk ikke ble advart. Advarslene var der. De ble bare ikke lyttet til av makthaverne.
