I dag er det frivillig å merke varer som kommer fra israelske bosetninger i de israelske landskapene Judea og Samaria. Nå snakker Norge og andre land om å gjøre livet enda vanskeligere for israelere.
– Vi har vært opptatt av at forbrukere og bedrifter skal være oppmerksom på varer fra ulovlige bosetninger på Vestbredden. Nå har vi kontakt med andre land for å se om man kan få til en virksom merkeordning for det, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.
«Vestbredden» brukes av de aller fleste i Vesten, og det hevdes ustanselig at dette er et område som er under okkupasjon av Israel. Judea og Samaria ble først invadert av Jordan i 1948, men ble aldri akseptert som en legitim del av staten Jordan.
Da Jordan nok en gang invaderte Israel i 1967, ble de beseiret og presset tilbake. I denne forsvarskrigen gjenvant Israel kontrollen over Judea og Samaria. I 1994 ble det inngått en fredsavtale mellom Jordan og Israel, hvor grenselinjen etter krigen i 1967 ble fastsatt. Jordan aksepterte altså at Judea og Samaria var under Israels kontroll.
Men for vestlige politikere, FN og andre palestina-tilhengere er området de konsekvent kaller Vestbredden, et okkupert område. Dette er bakgrunnen for at israelske bosetninger i et område kontrollert av Israel, beskrives som «ulovlige».
Støre er en av disse. Som utenriksminister forsøkte han seg på en løgn til TV2 på spørsmål om hvorvidt han hadde hatt samtaler med ledelsen for terrorgruppen Hamas, men ble avslørt som løgner på direkten.
Nå sier Støre at det kan bli snakk om pliktig merking dersom flere land deltar i et samarbeid om det. Han vil altså forsøke å få med seg flest mulig land, slik at problemene for Israel blir så store som mulig.
NTB snakker som rene palestina-tilhengere, og bruker alle de korrekte begrepene.
Israel okkuperte Vestbredden i 1967. Siden er det etablert 146 bosetninger og 144 utposter der. Utpostene er ikke formelt godkjent av israelske myndigheter, men mange av dem blir senere utvidet til bosetninger som får slik godkjenning. De er også voktet av israelske soldater, og ofte tilkoblet det israelske strømnettet.
Støre sier til VG at «regjeringen bruker alle sine kontakter i regionen for å få til en løsning, men at det krever vilje fra alle parter i regionen».
– Jeg tror det er få land som er så engasjert som Norge nå, både for å få til en våpenhvile og få inn hjelp til Gaza.
Norge pøser penger inn i de palestinske områdene, selv om det er velkjent at midlene finansierer terror. Det er også velkjent at skoler drevet av UNRWA lærer barn på barneskolen å hate jøder.
Å snakke om en løsning som begge parter støtter, er som å tro på julenissen. Israel kommer ikke til å akseptere en tostatsløsning etter grusomhetene 7. oktober, for dét vil være som å belønne terror.
Heller ikke Hamas er interessert i en tostatsløsning. De sier selv at de ønsker å utslette Israel og gjøre hele området arabisk, from the river to the sea.
Men stadig flere vestlige land ser ut til å mene at det er en god løsning å gi belønning etter det verste terrorangrepet mot jøder siden Holocaust. Norge fremstår som best i klassen når det gjelder antisemittisme, og dette legges det merke til i Israel, som utkjemper en eksistensiell krig.
Så det nettverket og den tilliten Støre mener Norge har, eksisterer ikke lenger i Israel. Men Norge er helt sikkert populær hos palestina-araberne.
Støre og Barth Eide gjør det faktisk flaut å være nordmann.
Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!