Grønlandsk språk har et rikt ordforråd for ting som snø, is, isfjell, isbjørn, sel eller hvalross. Derimot mangler grønlandsk i dag ord for transseksuelle og transpersoner. Dette skal nå rettes opp, melder DR.

I Danmark har det siden 2021 vært et offisielt ord for personer som identifiserer seg utenfor de to kjønnene mann og kvinne. Det kalles ikke-binær.

Men på Grønland finnes det ikke ord for dette, og heller ikke for mange andre begreper innen kjønnsidentitet og seksualitet.

Derfor har den grønlandske LGBTQIA+-foreningen, Sipineq+, satt seg fore å oversette og finne opp mange ord som ennå ikke finnes på det grønlandske språket.

I utgangspunktet dreier det seg om 136 nye ord.

«Den største utfordringen er at det er noen kjønnsidentiteter som vi ikke har ord for i det hele tatt på grønlandsk, og så må finne på noen helt nye ord». Dette sier Qillaq Olsen, leder for Sipineq+, til den danske statskanalen DR.

Han påpeker at ord som «ikke-binær» og «juridisk kjønnsskifte» tradisjonelt ikke finnes på grønlandsk.

Foreningen har fått hjelp til oversettelsene fra frivillige og universitetsstudenter. Det har likevel ikke vært enkelt å finne oversettelser til alle de nye begrepene.

Mens noen av ordene må oppfinnes fra bunnen av, er det andre hvor meningen finnes, men ordet er upresist.

«Bifil finnes allerede på grønlandsk, men definisjonen av bifil på grønlandsk passer faktisk bedre med panseksuell. Så det vil vi gjerne endre på», uttaler Qillaq Olsen.

I følge LGBT+ Danmarks ordbok er definisjonen på bifil at du er tiltrukket av mer enn ett kjønn, mens panseksuell betyr at du tiltrekkes av mennesker uavhengig av kjønn.

Sipineq+ har nylig sendt de nye 136 ordene til Grønlands språksekretariat, Oqaasileriffik, organet som bestemmer hvilke nye ord som skal legges til det grønlandske språket.

De nye ordene skaper synlighet og forståelse for LHBT+-personer på Grønland, mener Qillaq Olsen:

«Vi vil veldig gjerne at alle grønlendere skal forstå hva for eksempel ‘medfar’ eller ‘ikke-binær’ betyr. Da har de større sjanse til å forstå hvorfor ordene er viktige for oss».

Olsen sier det er frustrerende å ikke kunne uttrykke seg ordentlig og forståelig på morsmålet. «Så vi håper at vi med de nye ordene kan skape en felles forståelse av hva det vil si å være for eksempel ikke-binær».

I grønlandsk språk eksisterer ikke pronomenene «han» og «hun» i det hele tatt.

«På grønlandsk språk bruker vi kun ‘de’ og ‘dem’ for mennesker, uavhengig av kjønn. Der tror jeg vi allerede ligger litt i forkant språklig», hevder Qillaq Olsen.

«Inuitter trodde at folk kunne bytte kjønn og at man kunne velge hva man ville bli», sier Olsen.

Denne forståelsen har falt i bakgrunnen i løpet av 200 år med dansk kolonialisme, skriver DR. En vestlig idé om kjønn har i stedet blitt dominerende. Dette vil Olsen og Sipineq+ gjerne endre på.

«Vi vil gjerne sette fokus på hva det vil si å være innfødt grønlender og skeiv, fordi vår forståelse av kjønn er forskjellig fra Vestens forståelse av kjønn», uttaler Qillaq Olsen.

I ett år har foreningen jobbet frivillig. De fikk nylig en donasjon fra LGBT+ Danmark. Den vil de bruke til å gi ut ei ordbok, som skal sendes ut til skoler, organisasjoner og bedrifter.

Dersom Grønlands språksekretariat godkjenner alle de mange nye ordene, skal alle myndigheter og domstoler etter loven også bruke dem.

Selv om Grønland er verdens største øy er den for det meste dekket av is. Det totale folketallet på Grønland er under 60.000 mennesker, altså omtrent som en middels stor skandinavisk by.

Transseksuelle utgjør dessuten en liten andel av befolkningen. DR presiserer ikke i sin artikkel hvor mange grønlandske transseksuelle som driver med tradisjonell selfangst, eller hvor mange transpersoner som jobber på reketråler. Statistisk sett er derimot tallet trolig ganske lite.

Forslag til nye grønlandske ord inkluderer:

Intersex – suiaassutsikkut akornanniittoq

Panseksuell – tamanoortoq

Ikke-binær – suiaassutsit marluinnaannginneq

Juridisk kjønnsskifte – inatsisitigut suiaassutsimik allannguineq

Tildelt mann/kvinne ved fødsel – inunngornermi angutitut/arnatut nalunaarsugaq

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!