Alex Ramstad Døsvik ble vigslet til prestetjeneste i Nidaros bispedømme og Sverresborg menighet i Trondheim den 28. januar 2024. Foto: Nidaros bispedømme / NTB

Norges første ikke-binære prest, Alex Ramstad Døsvik, ble vigslet i Nidarosdomen 28. januar. Sist søndag ble den nye presten innsatt i sin lokale menighet, Sverresborg. Da leder i menighetsrådet leste opp en hilsen fra biskopen i Nidaros, ble presten omtalt som «hen», og i det medfølgende bibelsitatet ble Gud omtalt som «hen». Det siste var visstnok ikke meningen.

Det var leder i Sverresborg menighetsråd, Knut Sørby, som leste opp et kallsbrev fra biskopen i Nidaros, Herborg Finnset, under gudstjenesten da Alex Ramstad Døsvik ble innsatt, skriver Dagen:

Hen prest og hen Gud

Her var hun eller han erstattet med «hen», ettersom Ramstad Døsvik ikke kan identifisere seg med noen av de to førstnevnte kjønnskategoriene.

Så avsluttet biskopen med et bibelsitat. Her var kjønnspronomenet på Gud, nemlig «han», erstattet med «hen».

– Hen som begynte en god gjerning hos dere, skal fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Gud være med dere alle, siterte menighetsrådslederen.

Det var visst ikke meningen å omgjøre Gud til «hen». Avisens gjengivelse skal være korrekt, men bruken av ordet «hen» i bibelsitatet skal skyldes at den som leste brevet, snublet i ordene, ifølge en korreksjon avisen Dagen har fått fra soknepresten:

Hen Gud var en feil

Rettelse: Ifølge sokneprest Silje Kristin Meisal skal ikke biskopens kallsbrev ha brukt ordet «hen» i bibelsitatet.

– Det var en feil, en snubling i opplesningen. Hverken vi eller biskopen har for vane å endre kjønnspronomen i bibelsitater, skriver hun i en e-post til Dagen.

Vigslingen av landets første ikke-binære prest for et par uker siden kunne ikke ha vært mer høytidelig, ettersom det skjedde i vår nasjonalhelligdom Nidarosdomen. Sist helg var det fastelavnssøndag og en såkalt karnevalsgudstjeneste. Avisen Dagen var til stede og beskriver barn og voksne som hadde kledd seg ut, kirkemusikeren utkledd som en pip-pip, og i taket hang en regnbueformet pinjata. Det siste en figur en skal slå på, som en vanligvis forbinder med latinamerikanske barnebursdager.

Sognepresten var landets første samboende prest

Da sogneprest Silje Kristin Meisal ble vigslet som prest i Sør-Hålogaland for 15 år siden, var hun forresten den første åpent samboende presten som ble vigslet i Den norske kirke, skriver Dagen:

– Det var mye mediestyr den gangen, og NRK kom på vigslingen, forteller Meisal.

Etter dette har hun blitt skilt og har nå samboer – igjen.

– Vi skal snart gifte oss, bedyrer hun, og legger til:

– Det er en broket forsamling, kan du si.

Men også dét kan være en ressurs, mener soknepresten.

– Med den bakgrunnen Alex har, og vi andre har, så er vi en ganske fargerik stab. Det betyr at vi kan møte menigheten på en god måte.

Sogneprest Silje Kristin Meisal i Sverresborg menighet var begeistret over å få en klok og kul ikke-binær kollega. Skjermbilde fra Facebook.

Prosten har vært NRK-journalist

Prosten som innsatte ikke-binære Ramstad Døsvik i prestejobben er kanskje enda mer kjent enn den samboende soknepresten, ettersom han i mange år har jobbet i NRK radio. Wikipedia:

Håkon Daniel Beyer Olaussen er en norsk journalist, prest og radiomann. Han er særlig kjent som programleder av flere radioprogrammer i NRK, deriblant Språkteigen, samtaleprogrammet Det skjedde i de dager, og som produsent for morgenandaktene fra 2005. Han har tidligere arbeidet blant annet som sogneprest i Tiller menighet i Trondheim, med reklame, og i den kristne avisen Vårt Land. Fra 2007 til 2012 var han å høre i NRKs populære nyhetsmagasin Her og nå.

Til Dagen fortalte prosten at bibeltekstene og tradisjonene står sentralt i en prest sin tjeneste.

– Og derfor er det en slags sammenheng mellom kirkens lære og tradisjoner og Alex som skal være prest her. I en periode nå fremover så filtreres disse tekstene og tradisjonene, liturgi, ritualer og alt vi holder på med gjennom Alex sin tjeneste, sa Olaussen.

Avisen Dagen har etter reportasjen fra Sverresborg menighet også skrevet en lederartikkel om denne utviklingen i Den norske kirke. Avisen snakker ikke om ville veier, men peker på hvor opptatt Jesus var av å oppfylle, ikke oppheve eller sette til side, skriftene.

«Å koma med bibelsk forankra innvendingar mot teorien om dekonstruert kjønn når regnbogepinjataen heng frå taket og kantor sit klar i kostymet, vert likevel som å ha med ein Ja-til-EU-plakat på landsmøtet i Senterpartiet. Folk tenkjer at du har gått feil.»

Og videre:

«Å vera konservativ er ikkje å ha eit ytre Amish-aktig ideal. Ein tenkjer ikkje at tida skulle vore frosen og at kulturuttrykket frå Jesu tid skulle vore preservert. Det handlar om å la bibelske perspektiv vera det grunnleggjande, og la Bibelen vera ein reell autoritet for alt det ein formidlar.»

Å kritisere er ikke det samme som å frykte, slik det ofte blir påstått. Det er tvert imot å stille helt legitime spørsmål, understreker Dagen:

«Dette dreier seg ikkje berre om ein einskild prest. Det er ein teologi, og ei kyrkje i lynrask endring. Då Noreg fekk verdas mest liberale lov om skifte av juridisk kjønn, var argumentasjonen at dette berre gjeld nokre få. Men kort tid etter er det heilt tydeleg at ringverknadane er formidable.»

Ja, det kan en nok trygt si. Mange kjenner kanskje ikke igjen sin egen kirke, folkekirken, som har gått sine egne veier.