Når Solberg-regjeringen fikk endret betegnelsen fylkesmann til stats­forvalter, var det for å under­streke embetets formål: å forvalte statens interesser i et fylke.

Derfor er embetsutøverne med få unntak tidligere stortings­representanter eller statsråder. De er godt kjent med sentralmaktens ønskemål fordi de selv har vært en del av den. Slik sikrer skiftende regjeringer seg embetsmenn med sterk lojalitet til statens styrings­organer i Oslo og deres mangeartede innfall og påfunn.

Dette må en ha klart for seg når Drammen kommune­styres vedtak om å regulere flyktning­strømmen til byen skal overprøves av Stats­forvalteren i Oslo og Viken. Stats­forvalter Valgerd Svarstad Haugland har lang fartstid som statsråd og stortings­representant, og er klart innforstått med hva ønskene er hos dem som har utnevnt henne. Dessuten var hun i hele sin tid som politiker en pådriver for å islamisere Norge gjennom massiv asyl­innvandring fra den muhammedanske verden.

Vel er det så at Stats­forvalteren formelt bare skal foreta en legalitets­kontroll av vedtaket i Drammen, det vil si å vurdere og avklare om beslutningen samsvarer med norsk lov. Men vi ser ofte embetsverk som blander jus og politikk. Derfor skal ingen føle seg trygg på Svarstad Hauglands konklusjon.

Statsminister Jonas Gahr Støre var raskt ute med å stemple Drammens-vedtaket som ulovlig. Senere meldte tvilen seg, og nå er han ikke lenger så sikker.

Høyre-leder Erna Solberg hisset seg kraftig opp og fremholdt at «ingen kommune kan vedta å bare ta imot flyktninger fra bestemte land». Med hennes fortid var dette en ventet uttalelse. På den årlige sikkerhets­konferansen i München erklærte hun som norsk statsminister i 2020 at folk rundt i verden har samme rett som nordmenn til å slå seg ned i Norge. Da må hun selvsagt mene at enhver verdensborger som mistrives med livet, må ha rett til å trenge seg inn i Drammen og bli NAV-klient.

For globalister som Støre og Solberg er det selvsagt noe skummelt med folk som vil stanse omdannelsen av Norge fra et land tuftet på kristen-humanistiske verdier til å bli en islamsk stat. Da blir uttalelsene deretter.

Men drammenserne har ikke valgt sitt kommunestyre for å drive med etniske eksperimenter. Kommune­styret er valgt for å ivareta drammensernes interesser. Byen har lenge lidd under islamske banders herjinger. Politiet vegrer seg for å intervenere i områder under islamsk kontroll. Nå har kommune­styret fått nok.

Folk i norske byer er lei av islamske forbrytelser, av alle voldtektene, drapene, narkotika­omsetningen, tyveriene, skytingen, bilbrannene og forsimplingen av den norske væremåten. Vi stempler ikke dermed alle muslimer som forbrytere. Det er imidlertid mange nok av dem som er forbrytere til at det må treffes beskyttende tiltak. Men rikspolitikere som kjører rundt i skuddsikre biler er så isolert fra folks hverdag og så besatt av sine globaliserte svermerier at de slår ned på dem som mener at norsk kultur og et sivilisert folks liv er verdt å beskytte mot følgene av import fra volds­kulturelle land.

Drammens-vedtaket handler derfor egentlig om retten til lokalt selvforsvar.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!