Det kommer stadig flere meldinger fra ulike landsdeler om at voldsnivået i norske skoler er økende.
Nå melder NRK at alarmen går også på Sørlandet. Avisen Fædrelandsvennen fortalte denne uka at ansatte meldte fra om 324 tilfeller av vold og trusler ved videregående skoler i Agder i fjor. Det er en økning på hele 90 prosent sammenlignet med året før.
I avviksmeldingene kommer det blant annet fram at lærerne utsettes for slag, trusler og lugging. «Dette sliter veldig på helsa deres over tid. For mange fører det til ulike fysiske og psykiske plager. Mange ender opp med å bli sykemeldte», kommenterer Sheila Benestad, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Agder.
Hun forteller at lærerne er redde for å si ting i klasserommet som kan provosere elever. Ifølge Benestad er det noen elevgrupper som skiller seg ut, og som er mer krevende enn andre.
«De har gjerne tunge tiltak rundt seg fra før og trenger mye hjelp for å komme seg gjennom videregående. Mange av dem bærer på vanskelige ting og mye frustrasjon som de tar ut på skolen».
Artikkelen i NRK spesifiserer ikke nøyaktig hvilke «elevgrupper» som er verst.
I 2023 meldte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at de ønsker tips fra lærere som mistenker at de har farlige høyreekstreme elever. Hvis hvite, islamofobiske elever banket opp norske lærere i stort omfang kan man derimot mistenke at hverken massemediene eller lærernes egne organisasjoner ville ha nølt med å si dette høyt.
Sheila Benestad mener at ressursmangel er en viktig årsak til at antallet avviksmeldinger øker. Lærere etterlyser mer ressurser og andre faggrupper inn i skolen for å møte økningen i vold og trusler.
Arly Hauge, fylkesdirektør for utdanning i Agder, bekrefter overfor Fædrelandsvennen at problemet med vold og trusler er økende. Hauge tror at den store økningen i antall avviksmeldinger også er et tegn på at ansatte er blitt flinkere til å melde ifra.
Det kan stilles kritiske spørsmål ved denne påstanden. Det meldes nå fra ulike hold om et økende nivå av vold i det norske samfunnet, fra gatene til skolene.
Fengselsansatte slår alarm om at vold og gjengkonflikter preger Oslo fengsel. De innsatte har kanskje ikke overtatt styringen av fengselet ennå, slik gjengkriminelle er i ferd med å gjøre i Sverige, men utviklingen går i negativ retning.
Norske krisesentre merker også en økt pågang, og slår alarm om utviklingen i samfunnet.
«Norge har et høyt voldsomfang. Det har vi hatt over tid. Og det ser ikke ut til å gå ned, heller i motsatt retning, at det går oppover». Dette sier daglig leder ved Krisesentersekretariatet, Ane Fossum, til NRK.
Fossum er i kontakt med mange av sentrene og får jevnlige oppdateringer. «Mitt inntrykk er at dette er trenden nasjonalt», kommenterer hun.
«Det har vært fullt hus hele måneden, og det er nye brukere», forteller daglig leder Anita Skullestad i Kongsberg til NRK.
Den samme trenden ser man på krisesenteret i Ringerike, som omfatter 14 kommuner. I 2022 hadde de rundt 3000 døgnbesøk, mens det i 2023 var 5000.
Daglig leder Åshild Gjerstad Lad mener den økte pågangen ikke er spesiell for Ringerike. «Det gjelder hele landet. Om det er en ettervirkning av korona eller økonomi, er jeg usikker på. Men vi er blitt flinkere til å snakke om vold og folk er blitt mer opplyste», hevder Lad.
Også ved Drammen krisesenter har det vært en kraftig økning. 129 personer bodde der i fjor. Det er nesten 40 flere enn året før.
Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.
