Den nasjonalkonservative regjeringen i Ungarn har i årevis vært under press fra EU fordi de motsetter seg stor ikke-europeisk innvandring. Ungarerne påpeker at EUs innvandringspolitikk skaper utrygghet og ustabilitet i mange europeiske land. Ved å slippe inn store mengder ulovlige innvandrere hvert år, oppmuntrer EU også indirekte til fortsatt stor ikke-europeisk innvandring til Europa.
Den ungarske utenriksministeren Péter Szijjártó uttalte 13. februar 2024 at en radikal endring av EUs innvandringspolitikk er nødvendig for å sikre europeere og deres trygghet. Brussels åpne migrasjonspolitikk skaper en reell fare for at «europeere mister Europa», hevdet han.
Dette er dessverre ikke en overdrivelse. Hvis den nåværende utviklingen fortsetter, kan Europa reelt opphøre med å være europeernes hjemland.
Jeg har tidligere skrevet at de folkevandringene vi opplever nå, er de største og raskeste i menneskehetens historie. I omfang overgår de langt den såkalte Folkevandringstida som vi forbinder med Vestromerrikets fall. Den gangen dreiet det seg dessuten i betydelig grad om migrasjon internt i Europa. Nå flommer fremmede folkegrupper fra andre kontinenter inn i Europa på daglig basis.
Ifølge en undersøkelse fra 2023 følte én av fem svensker at området deres er blitt mer utrygt. Samtidig oppgav et knapt flertall (51 prosent) av svenskene at de selv har vurdert å flytte til et annet sted som følge av den økte usikkerheten. Millioner av svensker føler seg altså ikke lenger vel i sitt eget nabolag.
At halvparten av den svenske befolkningen seriøst har vurdert å flytte fra sitt nåværende hjem på grunn av frykt for vold og kriminalitet, ville vært fullstendig utenkelig for 50 år siden. Da var Sverige fremdeles et trygt og relativt etnisk homogent land. Nå er Sverige et multikulturelt innvandringsland med en eksplosiv voldskriminalitet blant importerte klankulturer.
Det store spørsmålet er: Hvor skal borgerne flytte for å unngå problemene? Utrygghet og vold er ofte spesielt utbredt i de store byene, men voldskriminaliteten sprer seg utover til mindre byer og selv små kommuner. Det blir stadig vanskeligere å finne steder i Sverige hvor man kan unnslippe kriminalitet og utrygghet. Dette gjelder nå mange vestlige land.
Bokanmeldelse av Renaud Camus: «Dere skal ikke erstatte oss!»
La oss illustrere dette med noen eksempler fra Frankrike. Det franske samfunnet ble sommeren 2023 nok en gang rystet av store opptøyer. Arabiske og afrikanske innvandrere var spesielt aktive deltakere i vandalismen.
Pierre Brochand, tidligere leder for fransk etterretning (DGSE), har flere ganger advart offentlig om at ikke-europeisk masseinnvandring destabiliserer hele det franske samfunnet. Innvandringen kan lede til en kollaps av samfunnet og kanskje styrte Frankrike ut i intern krig, frykter han.
Ifølge Pierre Brochand kan et sted mellom 100.000 og 200.000 mennesker ha deltatt i den meget omfattende volden i franske byer i juni og juli 2023. Ingenting tilsvarende har skjedd siden den franske revolusjon i 1789, hevdet han.
Det var også opptøyer blant innvandrere i Frankrike i 2005, men da skjedde disse primært i visse forsteder til store byer. I 2023 ble til og med små franske provinsbyer rammet av opptøyer.
Grunnen til dette er selvsagt at den store innvandringen i løpet av en generasjon har fortrengt landets innfødte befolkning i enda flere kommuner. Og utskiftningen av befolkningen fortsetter.
Det samme fenomenet skjer over store deler av Europa, fra Hellas til Irland. I ubehagelig mange tilfeller blir den innfødte befolkningen også utsatt for hets, sjikane, vold, voldtekter eller regelrett mord og terror.
19. november 2023 i Crépol i Frankrike ble 16 år gamle Thomas Perotto knivstukket til døde på en landsbyfest av en gjeng som ifølge øyenvitner ropte anti-hvite slagord. Crépol har noen få hundre innbyggere. Selv i små franske landsbyer kan man bli utsatt for etnisk basert aggresjon og vold.
Når den innfødte befolkningen på et helt kontinent blir gradvis fortrengt fra sine historiske hjemland, mister sin trygghet, sin kulturarv og noen ganger sine liv, skulle man tro at internasjonale organisasjoner som FN ville protestere. Dette gjør de åpenbart ikke når den innfødte befolkningen er europeere og har hvit hud.
Europeere som tror at EU forsvarer deres interesser, blir stort sett skuffet. Maktelitene i EU lar masseinnvandringen fortsette, uansett hvor store problemer og lidelser den påfører innfødte europeere. Tvert imot forsøker EU å innføre strengere sensur på sosiale medier som Twitter for personer som kritiserer innvandringen.
Egyptiske, nigerianske eller pakistanske migranter som misliker Europa, har fremdeles etniske hjemland som de kan returnere til. Hvis dagens utvikling fortsetter, er det kun et spørsmål om tid før etniske franskmenn er en minoritet i Frankrike, engelskmenn er en minoritet i England, tyskere er en minoritet i Tyskland og italienere er en minoritet i Italia. De vil ikke lenger ha noe hjemland.
Har vi europeere en forpliktelse til å gi bort våre forfedres land til fremmede folkegrupper fra andre kontinenter som trenger seg inn i Europa og ofte er aktivt fiendtlige mot oss?
Hvor skal vi europeere flykte når våre land er blitt ødelagt? Vil europeere bli globalt hjemløse?
Alle europeere må nå i største alvor stille seg disse spørsmålene. Hvis ikke er det et åpent spørsmål om europeisk sivilisasjon i gjenkjennelig form vil overleve det neste århundret.