Støre har fått kritikk for å ha gått ut og stemplet Drammens vedtak om å prioritere Ukraina-flyktninger som ulovlig. Støre tar kritikken til seg og sier at det er statsforvalteren som må avgjøre lovligheten av vedtaket.

Medier og politikere har gått til stormløp mot Drammen for å våge å si offentlig at de vil velge én gruppe fremfor en annen. Det er tydelig at en bestemt del av maktapparatet føler seg truet.

– Om det er lov eller ikke, det må Statsforvalteren avgjøre – men jeg mener at vi ikke kan ha det slik at 350 kommuner i Norge skal velge hvilken konflikt de skal ta imot folk fra. Da mister vi det gode systemet vi har i dag, hvor vi sikrer god bosetting av flyktninger, sier Støre til NRK onsdag kveld.

Men ingen ringere enn NRKs Lars Nehru Sand kunne opplyse at det var opp til kommunen å avgjøre hvem de ville ta imot. De får en forespørsel om bestemte personer og takker ja eller sier nei i hvert enkelt tilfelle. Drammen kunne fortsatt med det i all stillhet, da ville ingenting skjedd. Men Drammen valgte å gå offentlig ut og si at de nå ville prioritere ukrainere. Da ble regjeringen provosert. Tonje Brenna rykket ut, deretter Støre.

Støre bekrefter at mottak er et forhold mellom staten og kommunene.

– Bosetting av flyktninger er en avtale mellom staten og kommunene. Lovlighetskontroll av kommunale vedtak er det Statsforvalteren som gjør, og jeg forstår at Statsforvalteren i Oslo og Viken skal se på denne saken, skriver Støre i en e-post til NTB.

Støre var raskt ute med å fordømme vedtaket, som FrP, Høyre, Pensjonistpartiet og Kristelig Folkeparti sto bak.

– Det er ikke noe kommunene kan gjøre. Kommunene må vurdere hvor mange de kan motta, og så er det en avtale med staten at vi tar imot på en god måte. Det er en grunnleggende verdi at vi respekterer at folk på flukt skal behandles likeverdig, sier han til NRK.

Statsministeren mener vedtaket er splittende fordi det «utfordrer noen grunnleggende prinsipper om likeverd».

Alle som har erfaring fra det offentlige byråkratiet, vet at det diskrimineres. Forskjellsbehandling hører med til dagens orden. Det gjelder også på gruppeplan. Noen grupper får mer enn andre. Utlendinger nyter godt av ordninger som nordmenn ikke har. Det stilles lavere krav til dem som «svake».

Det Drammen gjør, er å være pragmatisk. De baserer seg på erfaring. Det er lettere å integrere ukrainere enn ikke-europeiske kulturer. Det er ikke sensasjonelt nytt, men i det øyeblikk det sies høyt, går alarmen.

Statsforvalteren i Oslo og Viken varsler at de skal kontrollere om Drammens vedtak er lovlig.

Hvis det foreligger såkalt særlige grunner, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet på eget initiativ kontrollere om et kommunalt fattet vedtak er lovlig. Denne myndigheten er delegert til statsforvalterne.

– Vi har i dag varslet kommunen om at vi vil foreta en lovlighetskontroll av vedtaket, heter det i en pressemelding fra statsforvalteren.

Kommunedirektøren har fått fram til 28. februar i år til å redegjøre for vedtakets rettslige sider.

– Bosetningsmodellen rakner:

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) reagerer også på vedtaket. Hun retter en pekefinger mot kommunestyret i Drammen.

– Kommunene kan ikke stille krav til nasjonalitet eller familiebakgrunn når de blir bedt om å bosette. Uavhengig av om vedtaket er ulovlig eller ikke, så bør ikke politikerne legge opp til en sortering mellom ulike flyktninger, skriver hun i en e-post til NTB.

Brenna mener det er viktig å hegne om dagens system for bosetting av flyktninger.

– Hvis alle kommuner gjør som Drammen, så rakner den norske bosettingsmodellen, med frivillig, styrt og spredt bosetting som har sikret god, arbeidsrettet integrering i store og små kommuner.

Anmeldte Drammen

Simon Nordanger, gruppeleder for Senterpartiet i Drammen, har vært en skarp kritiker av forslaget og har nå anmeldt kommunestyret. Han mener det bryter med både diskrimineringsloven og Grunnloven.

– Dette er et prinsipielt verdispørsmål hvordan man skal behandle mennesker og åpne for å sortere mennesker på den måten. Når lovverket allerede er såpass tydelig, så mener vi at det må ha en eller annen konsekvens, sier han til NRK.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Drammen kommune om å ta imot 340 flyktninger i 2024. Kommuneadministrasjonen foreslo at byen skal ta imot 250.

Men flertallet i kommunestyret mener kommunen kun har kapasitet til å ta imot 125 flyktninger, og at alle disse skal komme fra Ukraina.

– Lyver og bløffer

Fremskrittspartiets Jon Helgheim (FrP) reagerer på sin side kraftig på Nordangers anmeldelse.

– De nekter å forholde seg saklig til politiske vedtak, de lyver og bløffer om hva som er vedtatt og hva som er argumentene for det. Det er et skuespill for å forsøke å kvele en saklig debatt om innvandring og integrering i Drammen, sier han i en e-post til NTB.

Han sier beslutningen er fattet basert på at det er krig i Europa og at kommunestyret vil prioritere å bosette ukrainske flyktninger, ikke rasisme.

Fremskrittspartiet har også foreslått på Stortinget å si nei til å motta kvoteflyktninger fra andre land gjennom FNs flyktningsystem så lenge krigen i Ukraina vedvarer.

– Det fremgår i vedtaket at man skal prioritere ukrainere, og det betyr at man skal nedprioritere andre. Kommunestyret kan pirke så mye de vil med ordene, men konsekvensene er de samme, svarer Nordanger til NTB.

Han påpeker at flyktninger som skal bosettes, har vedtak om oppholdstillatelse i Norge.

NRK laget en reportasje der KrF sterkt beklaget at de hadde følt seg presset til å stemme for vedtaket. Det var, ut fra folk som ble intervjuet, ikke vanskelig å forstå hvor NRK sto. KrF-representanten bekjente for åpen mikrofon at hun var blitt forledet.

KrF var imot – stemte for

KrFs gruppeleder Turid Solberg Thomassen argumenterte kraftig mot vedtaket, men de to representantene stemte likevel for, ettersom de er en del av flertallssamarbeidet.

En formulering i formannskapets forslag om at det ville være «integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn», ble fjernet fra det endelige vedtaket.

– Jeg skjemmes over vedtaket jeg selv er med på å vedta, og jeg hilser en lovlighetskontroll velkommen, sa Thomassen under kommunestyremøtet tirsdag kveld, ifølge Drammens Tidende.

KrFs nestleder Dag Inge Ulstein sier dette ikke er KrFs politikk.

– KrF er opptatt av at vi skal hjelpe folk på flukt, og at vi skal ta imot en betydelig andel kvoteflyktninger. Nå skal saken følges opp av statsforvalteren, så siste ord er nok ikke sagt i denne saken, sier han.

Solberg: – Ikke uvanlig

Høyres leder Erna Solberg sier ingen kommuner kan velge at de «kun» ønsker å motta flyktninger fra bestemte land.

– Men at kommunene har ulike ønsker til Imdi for å få sitt mottaksapparat og integreringsopplegg til å fungere best mulig, er ikke uvanlig, sier Solberg i en uttalelse sendt til NTB.

Siden 2022 har det kommet over 70.000 ukrainere til Norge. Disse får kollektiv beskyttelse. På grunn av det høye antallet ankomster fra Ukraina, gikk regjeringen inn for å kutte antall kvoteflyktninger fra 2000 til 1000 i år.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger UNHCR er det 2,4 millioner flyktninger i verden som trenger bosetting i et annet land enn der de oppholder seg. (NTB)