Da Ap-leder Jonas Gahr Støre mandag ble bedt om en kommentar til det nylige årsmøtet i Trondheim Arbeiderparti, svarte han at «nå må det blir slutt på bråket».

Så lite har han altså forstått av det opprøret mot hans politikk som årsmøtet blant annet var et uttrykk for. Når det Trond Giske-ledede laget Nidaros Sosialdemokratisk Forum på to år har vokst så sterkt at dette partilaget alene utgjør nær en tidel av hele Arbeiderpartiets nasjonale medlemstall, så burde partilederen utvise et minstemål av ydmyk selverkjennelse og reflektere over om det kanskje kan være folk over hele landet som med ønske om gjenkjennbar sosialdemokratisk politikk søker seg til Nidaros og dermed vender ryggen til Støres perverterte arv fra Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli.

Men Støre gjør seg ikke slike tanker. Han har de siste dagene demonstrert at hans politiske hjerte ligger et annet sted enn hos dem som valgt ham og at han lite forstår av vanlige menneskers bekymring for hverdagens livsvilkår. 

Det ble nylig kjent at Statkraft med regjeringens velsignelse har lovet bort strøm til den globale IT-giganten Google i en mengde som tilsvarer halve Oslos årsforbruk. Det gigantiske anlegget vil imidlertid ikke gi mer enn 100 arbeidsplasser. Helt ok, syns Støre.

Støre-regjeringen lovte i fjor sommer å forsyne Equinors gassanlegg på Melkøya i Hammerfest med strøm fra land i et omfang som beslaglegger all udisponert kraft i Finnmark. Støre, som er entusiastisk tilhenger av å fange CO₂ fra industriutslipp og deponere klimagassen i havets undergrunn, kunne bedt Equinor løse sitt utslippsproblem på denne måten. Men det syns Equinor blir dyrt. Og da stiller Støre opp og lar Finnmark ta regningen ved å bli fratatt den strømmen som kunne skapt industriutvikling nordpå. Slik kan det eksporteres enda mer gass til forbrenning i andre land.

Equinor er et globalt selskap med en stor andel utenlandske eiere. Og da kommer hensynet til dem foran finnmarkingenes når Støre skal prioritere. Lenge leve globalismen og tvangsforestillingen om det grønne skiftet – skit i Finnmark!

Equinor får det som selskapet vil også lenger sør. Installasjonene til havs utenfor Trøndelag skal driftes med strøm fra land. Dermed blir det knapphet på strøm i Midt-Norge og priser deretter. Noe av strømmen fra land kommer fra vindturbiner i reindriftsområder på Fosen, fra anlegg som Høyesterett har betegnet som ulovlige og som krenker samers menneskerettigheter. 

Dét bryr ikke Støre seg om. Hensynet til globalismen og Equinors økonomi kommer først. Dagens regjering har det meget spesielle syn på rettsstaten at rettslige kjennelser den er enig i, blir respektert. Avgjørelser som regjeringen misliker, blir derimot sabotert.

Regjeringens kombinasjon av handlingslammelse og ærendsløping for globale interesser utarmer folk og næringsliv. Støre-regjeringen ber det norske folk om varig å innstille seg på ulevelige strømpriser. Strømprisen er selve driveren i inflasjonen og gjør at stadig flere familier blir NAV-avhengige.

Næringslivet kan i lengden heller ikke leve med at Støre-regimet skrur strømprisen opp til nye høyder. Bedrifter får ikke strømstøtte, som selv for privatkunder bare dekker en brøkdel av strømprisen. Næringslivet hemmes. Tenk når metallindustrien skal fornye de kraftkontraktene som ble inngått da strømprisen var lav! Da slukkes lysene på mange industriavhengige steder landet over. Ny kraftforedlende industri blir umulig.

Jonas Gahr Støre er ingen nasjonal leder, men en visergutt for globalismen. Han er besatt av en nevrotisk forestilling om at hvis norsk gass ikke brennes i Norge, men eksporteres for å bli brent utenlands, da blir verden et bedre sted.

Folk med slike tanker bør ikke ha lederoppgaver, men innlegges til observasjon.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som ebok!